Jeg en en av de som har stilt meg positiv til en endring av bekjennelsesparagrafen i Kristelig Folkepart. Likevel ikke betingelsesløst, og jeg vil forklare hvorfor og hva jeg mener.

Bekjennelsesparagrafen
Bekjennelsesparagrafen har i dag ikke samme verdi som den var tiltenkt fra begynnelsen. For meg personlig betyr det mye å bekjenne meg som en kristen, og jeg gjør det med takknemlighet og frimodighet. Likevel kan en bekjennelsesparagraf ha slagsider. Å være en bekjennende kristen har ikke samme utvetydige betydning som for år tilbake, og bak “etiketten kristen” kan det ligge mange ulike syn på viktige og grunnleggende verdier for KrF og for samfunnet. Selvfølgelig er det heller ikke vår oppgave å avgjøre hvem som kvalifiserer til å kalle seg kristen. Derfor kan en tydelig forpliktelsesparagraf til partiets grunnlag og verdier være en god vei å gå.

Sterk symboleffekt
Samtidig forstår jeg godt den symboleffekten denne saken har fått i en tid hvor vi ser at samfunnet fjerner seg fra kristne verdier, og at så vel kirken som Kristelig Folkeparti i mange saker har måttet gå fra skanse til skanse. Jeg har også merket meg at mange av de unge i KrF har tatt til orde for å beholde bekjennelsesparagrafen, og det er et interessant signal som i hvert fall må tas på alvor, og det forteller i hvert fall at man ikke har nådd fram med behovet for forandring, eller tilstrekkelig tydeliggjøring av hva man vil med det nye forslaget. Jeg tror likevel ikke svaret på dette er å beholde bekjennelses-paragrafen, men å styrke lojaliteten til partiets verdier.

Forpliktelsesparagraf
Derfor tror jeg at en tydelig forpliktelsesparagraf kan være bedre enn en bekjennelsesparagraf. Da må selvsagt partiets verdigrunnlag uttrykkes så tydelig at den enkelte som ønsker tillitsverv i partiet vet hva man forplikter seg til. Slik jeg oppfatter det handler det ikke om å åpne for ikke-kristne eller muslimer inn i  partiledelsen eller som listekandidater, men om å styrke loyaliteten til partiets kristne grunnsyn uten å sette seg til doms over den enkeltes personlige tro. Hvis dette hadde blitt uttrykt tydelig, ville kanskje forandringen blitt mottatt på en annen og mer positiv måte hos f. eks. de verdikonservative og mer radikale unge. Et Kristelig Folkeparti uten et tydelig kristent og Bibelsk forankret verdigrunnlag, har jo ingen hensikt i det politiske landskap, selv om menighet og politikk er ulike arenaer.

Hvor går veien for KrF?
Nå vet vi at denne saken ikke blir avgjort før på landsmøtet om 2 år. I denne omgang kan eventuelt bare den paragrafen endres som åpner for forandring.   Men det nye forslaget ligger klart, og dette vil bli et vanskelig spørsmål ved landsmøtet. Forhåpentligvis vil det føre til god debatt, klargjøring og samling. Hvis ikke kan to år til med debatt og kanskje uklarhet om hva man vil med dette, bli tøffe år som partiet ikke tåler. Kristelig Folkeparti er i den situasjonen at så vel de siste valg som meningsmålingene har pekt feil fei, og partiet trenger bred samling og indre ro, og ikke minst en helt ny giv akkurat nå foran høstens valg. Behovet er stort for å klargjøre en felles vei hvor en tydelig og positiv visjon og gode framtidsløsninger samler partiet og KrF folket.

Del denne

Jeg har gitt min støtte til Kristelig Folkeparti, ikke fordi jeg er fornøyd med alt i partiet, men rett og slett fordi jeg tror KrF er den beste muligheten vi har som verdibevisste kristne til å få innflytelse i dagens politiske Norge.

Det er ingen tvil om at Kristelig Folkeparti gjennomlever en krise. Mange er tydelig skuffet over partiet, og det virker som det lekker til begge politiske sider.

I denne situasjonen er ikke løsningen å forlate partiet, men heller en viktig tid for å komme på banen og engasjere seg.

De gode sakene i kø!
Jeg har nettopp lest igjennom store deler av partiprogrammet, både lokalt og nasjonalt. Her står de gode sakene i kø! Kristelig Folkeparti er det eneste partiet som har Bibelens prinsipper og de kristne verdier som grunnlag. Og undersøkelser viser at 30% av landets befolkning støtter i hovedsak partiets program, så her er det muligheter. Da blir utfordringen å tale disse sakene med mye større frimodighet og tydelighet. Og uansett om det blir bekjennelsesparagraf eller en ny forpliktelsesparagraf er poenget at de som leder og velges for dette partiet må bygge på Bibelens prinsipper og de kristne verdier!

Gi KrF en ny sjanse
Jeg er opptatt av rollefordelingen mellom kirke og politikk. Et politisk parti skal ikke være en menighet, selv om det bygger på et kristent verdigrunnlag. Her stiller noen urealistiske krav til hva et parti kan oppnå. Det gis etter min mening alt for liten oppmerksomhet til hva KrF virkelig har oppnådd til det beste for landet.
På tross av partiets svakheter er det ingen grunn til å forlate partiet og stemme på kristne småpartier eller andre partier som flagger en eller to “kristne saker”. Gi heller KrF en ny sjanse!

Del denne

Det har blåst rundt Kristelig Folkeparti etter høstens Stortingsvalg. Valget ble en enorm nedtur, og i etterkant har ikke minst utspill fra nestlederen, Inger Lise Hansen, skapt bølger og diskusjoner.
Dette har skjedd med god hjelp av medier som VG, som har vist en tydelig agenda i dette.
Jeg tror at en bredde både i det politiske og religiøse liv fortsatt ønsker et kristent verdiparti på arenaen som en viktig samfunnsaktør i vårt land. Personlig er jeg pastor og ikke politiker, men som en samfunnsengasjert leder tillater jeg meg å bidra med noen innspill.

Partiets identitet og rolle
Man kan mene mye om Inger Lise Hansens utspill denne vinteren, men jeg vil bare konkludere med at hun har tatt opp brennbare temaer og reist en debatt som har ulmet under overflaten i partiet etter det katastrofale valgresultatet i høst.  Partileder Dagfinn Høybråten har også gjort det eneste rette i situasjonen, nemlig å hilse denne debatten velkommen. En grundig evaluering av sin identitet og rolle i norsk politikk må partiet ta, hvor ubehagelig den enn er, og forhåpentligvis kommer partiet styrket og forfrisket ut av det. Dette er ikke tiden for, som enkelte konservative kristne gjør, å miste troen på partiet og dømme det “nord og ned”. I så fall går man samme ærend som de som ikke ønsker et kristent verdiparti i det hele tatt!

Modernisering
KrFs framtid synes usikker på tross av partlederens forsikringer om at partiet står ved sitt program. De grunnleggende verdiene fortsatt der som et felleseie, men hvordan de skal formidles og tilpasses dagens samfunn er det ulikt syn på. Jeg tror det er behov for et parti som bygger tydelig på kristne verdier, men samtidig må partiet moderniseres og gjøres mer relevant i vår tid. Det behøves ny frisk entusiasme for gode, gamle verdisaker som livsrett og menneskeverd, men samtidig trenger partiet å komme opp med nye aktuelle saker som engasjerer folk og ikke minst yngre mennesker. De gode sakene er der, men det må jobbes med tydeliggjøringen og formidlingen i et samfunn hvor media i alt for stor grad  setter dagsorden. Mange mennesker i vårt land ønsker å bygge sine liv og sine barns framtid på kristne verdier, men innpakningen må være annerledes enn for 30 år siden. Et nytt og mer moderne navn på partiet kan også være en god idè og en del av moderniseringen, men kanskje ikke det viktigste i første omgang.

Bekjennelsesparagrafen
Jeg er enig i at “bekjennelsesparagrafen” i sin nåværende form har gått ut på dato. Likevel bør ledere og kandidater til partiets tillitsverv og valglister selvfølgelig stå for partiets kristne verdigrunnlag. Et tydelig verdidokument bygd på de kristne verdier er en forutsetning for partiets egenart, troverdighet og bærekraft. Som politisk parti er ikke det viktigste å kreve en personlig kristen bekjennelse, men at man gir sin loyalitet til de verdier som partiet står for.Bekjennelsesparagrafen kan implementeres på en annen måte i partiets program og verdigrunnlag. Samtidig, hvis mennesker som ikke bygger på kristne verdier skal ha tillitsverv i partiet, blir KrF ikke så mye annerledes enn et hvilket som helst parti. Da er det bedre at kristne politikere engasjerer seg i andre partier!

Ideologi og teologi.
Når vi hører Knut Arild Hardeide og andre KrF ledere gjenta at man ikke må blande politikk og teologi, er det bare delvis rett. Vi skal ikke blande menighet og politikk, men for et parti med kristent verdigrunnlag kommer man ikke utenom et teologisk grunnlag. Noe annet er at partiet ikke skal tolke alle teologiske spørsmål, det hører hjemme i kirken.
Politikk handler om ideologi, ikke teologi, men bak enhver ideologi ligger det alltid en filosofi, en tenkning. For et kristent parti vil Bibelen og teologien skape forutsetninger og vilkår for politikken, og sette rammer for den ideologi som ligger til grunn for partiets politikk. Det ville vært merkelig om en ultrablå høyrekonservativ person eller markedsliberaler skulle ha et tillitsverv i Sosialistisk Venstreparti. Det er en selvfølge at de som leder partiet har en sosialistisk filosofi. Like selvfølgelig er det at de som leder et kristent verdiparti skal ha en kristen grunnfilosofi.

Politikk og menighet
Kristelig Folkeparti har alltid hatt et nært forhold til kirke og kristendom. Det er naturlig, selv om man må jobbe med grenseoppgangene. Etter min mening skal kirken også holde seg unna partipolitikk, selv om den må ha både rett og plikt til å mene noe om samfunnsspørsmål og politiske saker.
KrF vil ha et nært forhold til kristne miljøer akkurat som Arbeiderpartiet har et nært forhold til arbeiderbevegelsen, Senterpartiet til bønder og landbruk osv. Likevel skal skillelinjene være klare mellom menighet og politikk, og det vil selvsagt være kristne i ulike partier, akkurat som det er bønder fiskere og arbeidsfolk i alle partier.
Jeg ønsker Kristelig Folkeparti lykke til i denne viktige fasen i partiets historie.

Del denne

Et samfunn må bygge på tydelige og solide verdier. Norge har tradisjonelt vært et land hvor den allment aksepterte tenkemåte har hatt sin basis i Bibelen og det kristne verdigrunnlag.I vår tid med kulturelt og religiøst mangfold, ser det ut til at flere og flere har problemer med å stå for de kristne verdier, eller forklare hva disse verdier er. Vi trenger en verdidebatt som tydeliggjør forskjeller og som klargjør hvilke verdier det norske samfunn skal bygge sin framtid på.

Kristendom og humanisme
Selvfølgelig er det likheter mellom kristendom og humanisme. Mange ord og uttrykk er de samme; kjærlighet, respekt, toleranse og forståelse. Likevel en det en stor forskjell. Kristne verdier bygger på grunnleggende absolutter som troen på at det finnes en Gud, og på Bibelens prinsipper.
Humanismen, derimot, er et tankesystem som setter mennesket i sentrum i stedet for Gud, og gjør alt relativt. Absoluttene blir borte, og på tross av mange gode og riktige ord forsvinner grunnlaget under våre føtter. Her er det selvfølgelig viktig å skille mellom “humant”, “humanitært” og “humanistisk”. Humanisme er en livsfilosofi, mens humant og humanitært er viktige verdier som vi finner i de fleste religioner og livsanskuelser, og ikke minst i kristen tro. Det er betenkelig at den humanistiske filosofi har fått et så sterkt fotfeste i hele vårt samfunn. Det gjelder innen politikk, skole, utdanning og kultur, men faktisk også langt inn i kirken som skulle være en kraftfull bærer av de positive, kristne verdier.

Den nøytrale folkekirken
De kristne verdier som vårt samfunn har vært bygd på gjennom generasjoner, utfordres i dag av den humanistiske livsfilosofi. Ved at den kristne tro mer og mer nøytraliseres i skolen, mister den oppvoksende generasjon et viktig fundament. Her har den rødgrønne regjeringen tydelig vist sin agenda. I “Trond Giskes folkekirke” er det plass for alle. Det blir en nøytral folkekirke hvor alle kan tro som de vil og leve som de vil, og vi vil få en kirke som er begrenset til en serviceinstitusjon, med biskoper og prester som seremonimestre. Til slutt står verken begrepet “kirke” eller “kristen” for noe som helst. Jo, det blir både bredde og takhøyde i en kirke som “passer for alle”, men jeg tviler på om det er dette vårt folk egentlig ønsker. Dette handler selvsagt ikke om å påtvinge noen en kristen tro, men jeg er overbevist om at de fleste vil ha en kirke som er en tydelig veiviser og et fast holdepunkt i en ellers usikker verden!

Toleranse og religioner
Norge har blitt et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn, og det forholder vi oss til på en åpen og positiv måte. Respekt for andre religioner og mennesker fra andre kulturer er viktig. Å nedtone kristne verdier for ikke å støte minoriteter blir likevel feil, og det vil få store konsekvenser for framtidens samfunn. Vi har eksempler i vårt eget land i dag hvor muslimer sender sine barn til kristne privatskoler, fordi de ønsker at barna skal lære tydelige verdier og moral. En del muslimer stemmer også Kristelig Folkeparti, fordi de heller vil ha et samfunn bygd på kristne verdier enn den humanistiske nøytraliteten. De fleste innvandrere i Norge forstår sannsynligvis ikke den norske nøytraliteten og frykten vi har for å stå for de verdier som vårt samfunn har vært bygd på.

Kristne verdier på dagsorden
Kirken har vært alt for moraliserende og fordømmende ovenfor mennesker med annerledes tro og livsstil. Det går an å være tydelig uten å være fordømmende. Den humanistiske toleransen ser ut til å være tolerant mot alt unntatt kristen tro! Den kristne toleransen respekterer menneskeverdet og individets frihet, men våger samtidig å sette ord på tydelige, objektive sannheter. Da blir ikke kirken et sted som aksepterer alt og stort sett mener ingenting om allting, men et sted hvor alle er velkommen uansett livsstil eller fortid! I dag er kirken et rike i strid med seg selv, og færre og færre lytter. Jeg hilser velkommen en debatt som definerer og tydeliggjør de kristne verdier.

Del denne

Ubetinget kjærlighet til mennesker og respekt for det enkelte menneskes verdi  er en sterk bibelsk og kristen tanke som springer ut fra skapelsen og ikke minst fra Jesus selv. Religionsfriheten og ytringsfriheten er verdier som det er verd å kjempe for, og der hvor disse friheter ser ut til å kollidere, vil våre holdninger hjelpe oss å sette de rette grensene og møte meningsmotstandere med både tydelighet og respekt.

Den intolerante toleransen
Humanismen er den nye folkereligionen. Humanismen bruker mange ord som høres kristne ut. Kjærlighet, forståelse, respekt og toleranse er noen av dem. Men innholdet blir annerledes. Det blir kjærlighet uten moral, forståelse uten  sannhet , respekt uten normer, og toleranse uten tydelighet.  Jeg mener det er all grunn til å respektere homofile, men jeg forventer også respekt for det syn at ekteskapet er en gudgitt ordning mellom en mann og en kvinne.  Det skulle bare mangle om vi ikke respekterte muslimer og mennesker uansett religion, men samtidig forventer jeg respekt for min frimodige tro på at Jesus er verdens frelser.  Voltaire som regnes som den moderne humanismens far, uttalte: “Jeg er dypt uenig i dine meninger, men vil inntil døden forsvare din rett til å ytre dem”. Årets utdeling av ”Fritt Ord-prisen” kan det være mange meninger om, men den ga en underlig følelse av at noen mener at “fritt ord” ikke skal gjelde alle.

Religion
Kristendommen har ofte framstått hard og respektløs. Den offisielle kristne kirke har mange mørke sider gjennom historien. Den kristne religionen er ikke bedre enn de andre. Fremmedfrykt eller rasisme har ingen basis i Bibelen. Evangeliet handler om at Gud elsker alle mennesker like høyt, og at han sendte Jesus for alle menneskers synd og skyld. Guds nåde er ubegrenset, den gjelder alle og alle slags mennesker. Dette er så totalt annerledes enn religion. Religion er menneskets vei til Gud, men Jesus er Gud vei til oss. Gjennom Jesus kan alle mennesker komme til Gud. Med en dyp respekt for og kjærlighet til alle mennesker vil jeg forkynne de gode nyhetene, at ved tro på Jesus kan hvert menneske få relasjon med Gud!

Del denne

Barak Obama ble USAs nye president, den 44. i rekken i denne verdens mektigste nasjon. Det er skyhøye forventninger til denne mannen, ikke bare i USA, men faktisk over hele verden. Han budskap om ”change” – forandring - har gått hjem i en tid da mennesker overalt leter etter framtid og håp. Hans karismatiske personlighet, enorme talegaver og nesten profetiske stil har gjort at han har inntatt det hvite hus på en unik bølge av medgang, støtte og beundring.

Budskap om forandring
Barak Obamas budskap er forandring. Og det behøves i vår verden og i vår tid. I begynnelsen av valgkampen kom han med lite politisk innhold, men etter hvert har han blitt mer konkret og snakket inn i menneskenes situasjon om sin politikk og deres framtidsmuligheter under hans lederskap. Løftene er mange og forventningene skyhøye. Likevel er mange usikre på hvilke forandringer som kommer. En mann alene kan ikke forandre en nasjon og langt mindre en hel verden, og det er uunngåelig at skuffelser vil komme. Det er også sider ved Obamas politikk som det foreløpig  er grunn til å være usikker på når det kommer til grunnleggende verdier og prinsipper.

Be for den nyvalgte presidenten
Vi er spente på framtiden. Jeg betviler ikke Barak Obamas forsetter og ønsker om å forandre Amerika og verden til det bedre. Han må få tid til å bevise hvem han er og hva han står for. Et samlet Amerika bør støtte ham, og en samlet verden ta åpent imot ham.
Som kristne har vi også en forpliktelse til å be for ham. Bibelen oppfordrer oss til å be for de som leder nasjoner, og som leder for verdens stormakt nummer en bør Obama være på vår daglige bønneliste. Vi håper det blir gode år med Barak Obama som president i USA.
Det fortjener verden!

Del denne