Et samfunn må bygge på tydelige og solide verdier. Norge har tradisjonelt vært et land hvor den allment aksepterte tenkemåte har hatt sin basis i Bibelen og det kristne verdigrunnlag.I vår tid med kulturelt og religiøst mangfold, ser det ut til at flere og flere har problemer med å stå for de kristne verdier, eller forklare hva disse verdier er. Vi trenger en verdidebatt som tydeliggjør forskjeller og som klargjør hvilke verdier det norske samfunn skal bygge sin framtid på.

Kristendom og humanisme
Selvfølgelig er det likheter mellom kristendom og humanisme. Mange ord og uttrykk er de samme; kjærlighet, respekt, toleranse og forståelse. Likevel en det en stor forskjell. Kristne verdier bygger på grunnleggende absolutter som troen på at det finnes en Gud, og på Bibelens prinsipper.
Humanismen, derimot, er et tankesystem som setter mennesket i sentrum i stedet for Gud, og gjør alt relativt. Absoluttene blir borte, og på tross av mange gode og riktige ord forsvinner grunnlaget under våre føtter. Her er det selvfølgelig viktig å skille mellom “humant”, “humanitært” og “humanistisk”. Humanisme er en livsfilosofi, mens humant og humanitært er viktige verdier som vi finner i de fleste religioner og livsanskuelser, og ikke minst i kristen tro. Det er betenkelig at den humanistiske filosofi har fått et så sterkt fotfeste i hele vårt samfunn. Det gjelder innen politikk, skole, utdanning og kultur, men faktisk også langt inn i kirken som skulle være en kraftfull bærer av de positive, kristne verdier.

Den nøytrale folkekirken
De kristne verdier som vårt samfunn har vært bygd på gjennom generasjoner, utfordres i dag av den humanistiske livsfilosofi. Ved at den kristne tro mer og mer nøytraliseres i skolen, mister den oppvoksende generasjon et viktig fundament. Her har den rødgrønne regjeringen tydelig vist sin agenda. I “Trond Giskes folkekirke” er det plass for alle. Det blir en nøytral folkekirke hvor alle kan tro som de vil og leve som de vil, og vi vil få en kirke som er begrenset til en serviceinstitusjon, med biskoper og prester som seremonimestre. Til slutt står verken begrepet “kirke” eller “kristen” for noe som helst. Jo, det blir både bredde og takhøyde i en kirke som “passer for alle”, men jeg tviler på om det er dette vårt folk egentlig ønsker. Dette handler selvsagt ikke om å påtvinge noen en kristen tro, men jeg er overbevist om at de fleste vil ha en kirke som er en tydelig veiviser og et fast holdepunkt i en ellers usikker verden!

Toleranse og religioner
Norge har blitt et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn, og det forholder vi oss til på en åpen og positiv måte. Respekt for andre religioner og mennesker fra andre kulturer er viktig. Å nedtone kristne verdier for ikke å støte minoriteter blir likevel feil, og det vil få store konsekvenser for framtidens samfunn. Vi har eksempler i vårt eget land i dag hvor muslimer sender sine barn til kristne privatskoler, fordi de ønsker at barna skal lære tydelige verdier og moral. En del muslimer stemmer også Kristelig Folkeparti, fordi de heller vil ha et samfunn bygd på kristne verdier enn den humanistiske nøytraliteten. De fleste innvandrere i Norge forstår sannsynligvis ikke den norske nøytraliteten og frykten vi har for å stå for de verdier som vårt samfunn har vært bygd på.

Kristne verdier på dagsorden
Kirken har vært alt for moraliserende og fordømmende ovenfor mennesker med annerledes tro og livsstil. Det går an å være tydelig uten å være fordømmende. Den humanistiske toleransen ser ut til å være tolerant mot alt unntatt kristen tro! Den kristne toleransen respekterer menneskeverdet og individets frihet, men våger samtidig å sette ord på tydelige, objektive sannheter. Da blir ikke kirken et sted som aksepterer alt og stort sett mener ingenting om allting, men et sted hvor alle er velkommen uansett livsstil eller fortid! I dag er kirken et rike i strid med seg selv, og færre og færre lytter. Jeg hilser velkommen en debatt som definerer og tydeliggjør de kristne verdier.

Del denne

Ubetinget kjærlighet til mennesker og respekt for det enkelte menneskes verdi  er en sterk bibelsk og kristen tanke som springer ut fra skapelsen og ikke minst fra Jesus selv. Religionsfriheten og ytringsfriheten er verdier som det er verd å kjempe for, og der hvor disse friheter ser ut til å kollidere, vil våre holdninger hjelpe oss å sette de rette grensene og møte meningsmotstandere med både tydelighet og respekt.

Den intolerante toleransen
Humanismen er den nye folkereligionen. Humanismen bruker mange ord som høres kristne ut. Kjærlighet, forståelse, respekt og toleranse er noen av dem. Men innholdet blir annerledes. Det blir kjærlighet uten moral, forståelse uten  sannhet , respekt uten normer, og toleranse uten tydelighet.  Jeg mener det er all grunn til å respektere homofile, men jeg forventer også respekt for det syn at ekteskapet er en gudgitt ordning mellom en mann og en kvinne.  Det skulle bare mangle om vi ikke respekterte muslimer og mennesker uansett religion, men samtidig forventer jeg respekt for min frimodige tro på at Jesus er verdens frelser.  Voltaire som regnes som den moderne humanismens far, uttalte: “Jeg er dypt uenig i dine meninger, men vil inntil døden forsvare din rett til å ytre dem”. Årets utdeling av ”Fritt Ord-prisen” kan det være mange meninger om, men den ga en underlig følelse av at noen mener at “fritt ord” ikke skal gjelde alle.

Religion
Kristendommen har ofte framstått hard og respektløs. Den offisielle kristne kirke har mange mørke sider gjennom historien. Den kristne religionen er ikke bedre enn de andre. Fremmedfrykt eller rasisme har ingen basis i Bibelen. Evangeliet handler om at Gud elsker alle mennesker like høyt, og at han sendte Jesus for alle menneskers synd og skyld. Guds nåde er ubegrenset, den gjelder alle og alle slags mennesker. Dette er så totalt annerledes enn religion. Religion er menneskets vei til Gud, men Jesus er Gud vei til oss. Gjennom Jesus kan alle mennesker komme til Gud. Med en dyp respekt for og kjærlighet til alle mennesker vil jeg forkynne de gode nyhetene, at ved tro på Jesus kan hvert menneske få relasjon med Gud!

Del denne

Politikere er mennesker, på godt og vondt, som alle oss andre. Politikere må også tåle mye, og det skal de når de har valgt å stille seg i det offentlige søkelys. De må finne seg i at det stilles store krav. Lederskap handler om karakter og integritet, ikke først og fremst om å ha de rette meninger elle være den dyktigste debattanten. Samtidig vil jeg advare mot en forakt for politikere.

Umenneskelig  press
Først og fremst har politikerne selv et ansvar for å skape tillit og troverdighet, og her er det mye å hente i forhold til valgløfter og ofte alt for mange fine ord som ikke stemmer med virkeligheten. På den andre siden har de politiske ledere press fra alle kanter. Der alt fra forventninger i eget parti til press fra folkeopinionen og lobbygrupper, og ikke minst media. I tillegg har en statsråd eller en stortingsrepresentant også en familie som betaler sin del av prisen, og presset på hjemmebane er ofte mye større enn man tenker på.

Takk til politikere
Jeg tror de aller fleste politikere har gode motiver, uansett hvilket parti de tilhører. De ønsker å gjøre en samfunnsinnsats. Det å ønske innflytelse er ingen synd! Vi skal være takknemlige for at noen er villige til å stille opp og stikke hodet fram! Det handler om livsnerven i demokratiet. Så er det riktig at det stilles krav til dem, men de som sitter passive ved TV skjermen og vet alt om feilene alle andre gjør, enten det er på fotballbanen eller i den politiske arena, må besinne seg en smule. Det må media også!
I saken om trygdemisbruket har kjente politikere som Gro Harlem Brundtland og Kjell Magne Bondevik nærmest blitt framstilt som kjeltringer, og det lenge før saken er ferdig belyst.  Selvsagt skal det være likhet for loven, men redselen for forskjellsbehandling må ikke utnyttes av griske nyhetskanaler!

Be for de som styrer
Hvorfor ikke skrive et brev til politikere fra din kommune og ditt fylke, og takke for jobben de gjør. Det betyr ikke at du er enig med dem i alt, og frisk debatt skal vi ha, men det vil oppmuntre dem og skape et positivt “forventningspress”. Noe av det Bibelen sier veldig klart, er at vi skal be for de som styrer og regjerer. Bønn er en positiv kraft som forandrer mennesker og situasjoner. La dine politikere få vite at du ber for dem!

Del denne