Del denne

I Norge har vi en god ordning som gir hver skattebetaler retten til 12000 i fradrag på selvangivelsen for gaver til frivillige organisasjoner og menigheter. Dette er ikke minst et resultat av Kristelig Folkepartis utrettelige innsats for frivillighets-Norge.
Nå melder avisene at regjeringen velger å frata frittstående menigheter ordningen med skattefradrag for gaver i neste års statsbudsjett. Dagfinn Høybråten er på banen og sier: “Det viser manglende respekt for religionsfriheten når menigheter som ikke organiserer seg slik det passer regjeringen skvises ut av fradragsordningen.”

Hvis dette medfører riktighet, er det nok et eksempel på regjeringens arroganse i forhold til kristne forsamlinger og trosfrihet.

Etter min mening skulle dette være en ganske enkel sak. Alle menigheter som er registrerte  som trossamfunn, eller er ordnet som en forening/ stiftelse osv., bør ha samme vilkår, enten de tilhører et nasjonalt kirkesamfunn eller er frittstående.

Jeg håper at media tar kraftig tak i dette, og at regjeringen får merke de neste dagene at vi lever i et samfunn hvor toleranse og like rettigheter ikke bare skal gjelde de som passer inn i regjeringens form.

Del denne

Et samfunn må bygge på tydelige og solide verdier. Norge har tradisjonelt vært et land hvor den allment aksepterte tenkemåte har hatt sin basis i Bibelen og det kristne verdigrunnlag.I vår tid med kulturelt og religiøst mangfold, ser det ut til at flere og flere har problemer med å stå for de kristne verdier, eller forklare hva disse verdier er. Vi trenger en verdidebatt som tydeliggjør forskjeller og som klargjør hvilke verdier det norske samfunn skal bygge sin framtid på.

Kristendom og humanisme
Selvfølgelig er det likheter mellom kristendom og humanisme. Mange ord og uttrykk er de samme; kjærlighet, respekt, toleranse og forståelse. Likevel en det en stor forskjell. Kristne verdier bygger på grunnleggende absolutter som troen på at det finnes en Gud, og på Bibelens prinsipper.
Humanismen, derimot, er et tankesystem som setter mennesket i sentrum i stedet for Gud, og gjør alt relativt. Absoluttene blir borte, og på tross av mange gode og riktige ord forsvinner grunnlaget under våre føtter. Her er det selvfølgelig viktig å skille mellom “humant”, “humanitært” og “humanistisk”. Humanisme er en livsfilosofi, mens humant og humanitært er viktige verdier som vi finner i de fleste religioner og livsanskuelser, og ikke minst i kristen tro. Det er betenkelig at den humanistiske filosofi har fått et så sterkt fotfeste i hele vårt samfunn. Det gjelder innen politikk, skole, utdanning og kultur, men faktisk også langt inn i kirken som skulle være en kraftfull bærer av de positive, kristne verdier.

Den nøytrale folkekirken
De kristne verdier som vårt samfunn har vært bygd på gjennom generasjoner, utfordres i dag av den humanistiske livsfilosofi. Ved at den kristne tro mer og mer nøytraliseres i skolen, mister den oppvoksende generasjon et viktig fundament. Her har den rødgrønne regjeringen tydelig vist sin agenda. I “Trond Giskes folkekirke” er det plass for alle. Det blir en nøytral folkekirke hvor alle kan tro som de vil og leve som de vil, og vi vil få en kirke som er begrenset til en serviceinstitusjon, med biskoper og prester som seremonimestre. Til slutt står verken begrepet “kirke” eller “kristen” for noe som helst. Jo, det blir både bredde og takhøyde i en kirke som “passer for alle”, men jeg tviler på om det er dette vårt folk egentlig ønsker. Dette handler selvsagt ikke om å påtvinge noen en kristen tro, men jeg er overbevist om at de fleste vil ha en kirke som er en tydelig veiviser og et fast holdepunkt i en ellers usikker verden!

Toleranse og religioner
Norge har blitt et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn, og det forholder vi oss til på en åpen og positiv måte. Respekt for andre religioner og mennesker fra andre kulturer er viktig. Å nedtone kristne verdier for ikke å støte minoriteter blir likevel feil, og det vil få store konsekvenser for framtidens samfunn. Vi har eksempler i vårt eget land i dag hvor muslimer sender sine barn til kristne privatskoler, fordi de ønsker at barna skal lære tydelige verdier og moral. En del muslimer stemmer også Kristelig Folkeparti, fordi de heller vil ha et samfunn bygd på kristne verdier enn den humanistiske nøytraliteten. De fleste innvandrere i Norge forstår sannsynligvis ikke den norske nøytraliteten og frykten vi har for å stå for de verdier som vårt samfunn har vært bygd på.

Kristne verdier på dagsorden
Kirken har vært alt for moraliserende og fordømmende ovenfor mennesker med annerledes tro og livsstil. Det går an å være tydelig uten å være fordømmende. Den humanistiske toleransen ser ut til å være tolerant mot alt unntatt kristen tro! Den kristne toleransen respekterer menneskeverdet og individets frihet, men våger samtidig å sette ord på tydelige, objektive sannheter. Da blir ikke kirken et sted som aksepterer alt og stort sett mener ingenting om allting, men et sted hvor alle er velkommen uansett livsstil eller fortid! I dag er kirken et rike i strid med seg selv, og færre og færre lytter. Jeg hilser velkommen en debatt som definerer og tydeliggjør de kristne verdier.

Del denne

Førstkommende mandag går vi til valglokalene, og spenningen er stor foran valget. En bønneaksjon har pågått i flere uker over hele Norge, og jeg tror det har betydning. Bibelen oppfordrer oss til å be for de som styrer og leder landet, og bønn og gudstro er godt for en nasjon. De fleste i vårt land, både politikere og folk flest, er takknemlige fordi mange ber.

Her er mine fem tips foran mandagens valg:
1. Bruk din stemmerett. Kom opp av sofaen, finn fram ditt valgkort og begi deg i vei
til stemmelokalet. ”Hjemmesitterpartiet” har ingen innflytelse.
2. Ikke kast bort stemmen din på småpartier som ikke kommer til å få noen reell innflytelse.
3. Ikke la et par enkeltsaker eller noen “kjepphester” avgjøre ditt partivalg,
men en helhetstenkning basert på partiprogram og mulighet for innflytelse.
4. Sett deg inn i partienes program og se hva de står for, ikke minst i verdispørsmål som teller mer
på sikt enn andre kortvarige gevinster.
5. Tenk ikke bare parti, men også person. Gi din stemme til kandidater som er kjent for sitt kristne
verdigrunnlag, og andre som er kjent for å profilere sunne og gode verdier.

Mine fem viktigste verdispørsmål ved årets valg:
1. Livsrett, menneskeverd og likeverd.
Mennesket har en uendelig verdi fra mors liv og til graven.
2. Ekteskap og familie. Trygge og gode oppvekstvilkår for barna.
3. Innvandring og inkludering. En streng og varm innvandringspolitikk hvor
våre nye landsmenn møtes med respekt og inkluderende holdninger.
4. Fattigdomsbekjempelse. Bekjempelse av fattigdom i vårt eget land og i verden forøvrig.
5. Klima. Vi har et forvalteransvar for vår felles klode

Jeg ønsker deg og landet vårt et godt valg!

Del denne

Organisasjonen “Kristenfolket” har sett dagens lys i Norge i forkant av det spennende Stortingsvalget. Bak initiativet står redaktør i “Norge i dag” , Bjarte Ystebø, og flere kristne ledere. Å kalle seg “kristenfolket” er milds sagt å ta munnen for full. Kristenfolket i landet er en mangfoldig og sammensatt mengde av mennesker, og selv om “kristenfolket” på flere måter har en god intensjon, vil nok mange oppleve at de inkluderes i noe de ikke kjenner seg komfortable med. Leder for Normisjonen, Rolf Kjøde, kaller navnevalget for et “røveri”. Pastor Sten Sørensen kaller navnvalget for smart, selv om han også har flere betenkeligheter. Det som uansett er viktig, er at kristne i bredest mulig forstand engasjerer seg i samfunn og politikk, og ikke minst ber for landet slik Bibelen oppfordrer oss til å gjøre.

Kristendom og politikk
Som pastor har jeg opplevd det riktig å holde meg utenfor partipolitikk, og jeg har derfor valgt å ikke være medlem av et politisk parti. Kirken skal nå ut til mennesker av alle samfunnslag og politiske orienteringer. Likevel har jeg valgt å være svært tydelig i saker hvor Bibelen taler klart og som angår kristne kjerneverdier. Det kan selvsagt også plasseres inn i det politiske kartet, men det får så være.
På tross av navnevalget har jeg sans for at den nye organisasjonen, “Kristenfolket”, ber om svar fra politikere og listekandidater i viktige verdispørsmål. Politikere i de ulike partier bør merke at det finnes et stort kristenfolk som er samfunnsbevisste og politisk bevisste, og som ikke stemmer på kandidater som er likegyldige til grunnleggende verdier som vårt land har vært bygd på. Likevel blir problemet at spørsmålene blir for få og for snevre, selv om ekteskapsloven, aktiv dødshjelp og Israel er aldri så viktige temaer.

Kristelig Folkeparti
Jeg er glad for at det finnes bekjennende kristne og andre verdibevisste mennesker i ulike partier. Personlig har jeg gode venner som engasjerer seg politisk i forskjellige partier, og med gode begrunnelser for at de gjør det de gjør og er der de er. Det har min respekt. Samtidig behøver Norge uten tvil et sterkt Kristelig Folkeparti plassert både i det politiske og kristne sentrum, og ut fra sitt ståsted kan partiet samarbeide bredt, faktisk både til høyre og venstre. Men et politisk parti er ikke en menighet, og mange ganger stiller ikke minst konservative kristne for store krav til partiet og hva det kan utrette. Men et sterkt og solid KrF er den beste garantist for at kristne kjerneverdier blir tatt på alvor i det politiske liv.

KrF og Frp
KrF har vist at det duger både i regjering og utenfor regjering ut fra sitt ståsted i sentrum. Partiet har vært avvisende til regjeringssamarbeid med Frp, og går til valg med et regjeringsalternativ av H, V og KrF som mål. Samtidig presiserer partileder Dagfinn Høybråten klokelig at de vil “snakke med alle” etter Stortingsvalget. Det er mulig at det er for mange “kameler å svelge” for KrF i forhold til FrP, men for et kristent ideparti som KrF er det også en del “kameler å svelge” i forhold til andre partier. KrF bør være på offensiven og sette klare forutsetninger for samarbeid. Uansett vil tydelighet i krav til et eventuelt regjeringssamarbeid eller andre typer samarbeidsavtaler etter valget vise hvem KrF kan samarbeide med og hvem som vil ha KrF med på laget.

Bønn for valget
Det er kort tid igjen til valget. En bønneaksjon pågår over hele Norge. Vi ber ikke partipolitisk, men vi ber om at gode, verdibaserte politikere med tro på Bibelen og de kristne kjerneverdiene skal bli valgt inn på Stortinget!

Del denne

Det meldes på nytt om store profetier om Norge, spesielt i forbindelse med årets Oase stevne. Jeg kjenner ikke disse amerikanske profetene, men direkte sitater jeg har lest utfordrer meg til på nytt å tenke igjennom bruken av profetier, og ikke minst viktigheten av å bedømme det. Den profetiske dimensjonen er sentral i Guds menighet, men samtidig må vi legge bort usunnheter og overdrivelser og vise en sunn og trygg vei i dette.

Profetier om Norge
Det er mange profetier om Norge, og mye er godt og inspirerende. Likevel er Guds ord i Bibelen det mest troverdige og kraftfulle. Bibelens budskap er klart; Gud vil at alle skal bli frelst, og Guds Ånd skal i de siste dager utøses over alle mennesker. Jesus selv profeterte for 2000 år siden om en stor innhøstning, og hans bønneemne var ikke at noe skulle komme, men han ba om arbeidere. Dette er situasjonen i Norge i dag. Norge er vidt åpent for evangeliet, men nøkkelen er en menighet som kommer ut av innadvendthet og selvopptatthet, og som tar Jesu ord på alvor og forkynner de gode nyhetene for landet!  Det har blitt profetert en del de siste årene om at Norge skal bli brukt av Gud på en spesiell måte og være en nøkkelnasjon for at andre skal bli frelst. Det kobler jeg gjerne med, samtidig som vi vet at Gud vil bruke mange personer, folk og nasjoner. Han bruker rett og slett de som vil gå!

1 million på en dag
Når det profeteres om at 1 million skal bli frelst på en dag, høres det fantastisk ut. Noen ganger er det viktig å si et konkret tall for å vekke oss opp og utfordre våre små tanker, uten å legge for stor vekt på selve tallet. Likevel, når det profeteres, slik det skal ha skjedd denne sommeren, at en million nordmenn skal bli frelst på en dag, eller at “Norge skal bli frelst” på en eneste dag, mister det noe av sin troverdighet. Det underbygger også den holdningen at vi skal vente på det store gjennombruddet, og en dag vil det skje. Forventning om vekkelse har dessverre skapt mye passivitet!  At 50 andre nasjoner skal være avhengig av Norges valg, finner jeg lite bibelsk. At det kan bli krig hvis Norge sier nei, opplever jeg direkte ubibelsk. Da er vi snart på linje med de gammeltestamentlige domsprofetier.

Del denne

Trosbevegelsens pastorer og predikanter i Sverige lover totalavhold, skriver DagenMagazinet.
Vi er alle enige om at alkohol er et stort samfunnsproblem, og misbruk av alkohol ødelegger stadig både enkeltmennesker, hjem og familier.  Når man hører om  at det utvikles  en “drikkekultur” i enkelte kristne ungdomsmiljøer, er det negativt og forkastelig.

Samfunnsproblem
Jeg forstår intensjonen med uttalelsen fra de svenske trospredikantene, og det er viktig å være på banen i dette spørsmålet.  Likevel vil jeg nyansere dette bildet og se det i en noe større sammenheng, selv om jeg er klar over at jeg går inn i et “farlig farvann” med mulighet for mange misforståelser. Jeg har ikke lest hele dokumentet fra Sverige, men ut fra det jeg leser i norske aviser er bakgrunnen alkohol som samfunnsproblem. Vi har det samme i Norge, og som kristne menigheter med et positivt samfunnsengasjement vil vi være på banen både preventivt, ikke minst i forhold til den oppvoksende  generasjonen,  og med aktiv innsats i rusomsorg og rehabilitering.

Alkoholfritt menighetsmiljø
Samtidig stiller jeg noen spørsmål ver å profilere menigheten utad som en  “alkoholfri sone”, ikke minst fordi vi i norsk frikirkelighet og kristen tradisjon har vært eksperter på  å  markedsføre oss på alt det vi er imot. Det skapes et bilde av den kristne kirke som moralens vokter og nærmest utilnærmelig for den verden vi skal vinne. Min erfaring blant ikke- troende er at når tilliten er etablert, har de ingen problemer med å respektere mine klare holdninger. Likevel har jeg ofte en utfordring med å forklare dem at frelse ikke har noe å gjøre med “å slutte med ting” eller “begynne med ting”, men at det handler om å ta imot det Jesus har gjort.  Jo, et menighetsmiljø skal være alkoholfritt, men ikke i den forstand at mennesker som drikker vin til søndagsmiddagen, eller har et alkoholproblem, ikke våger å sette sine ben i kirken. 

Hovedoppgave
Bibelen advarer sterkt mot misbruk av alkohol. Likevel er ikke bildet svart-hvitt. Vi lever i en flerkulturell og mangfoldig verden, og vi kan lett komme til å sette barrierer for evangeliet. Vi må også respektere at det finnes ulike nyanser i synet på alkohol blant kristne i ulike kulturer og tradisjoner, og ikke dømme hverandre. Vi kan nemlig komme til å gå sterkere ut enn det både Paulus og Jesus gjorde og dermed skade evangeliets sak. Vår hovedoppgave er å formidle evangeliet til den ikke kristne verden! Vi må faktisk klare å ha to tanker i hodet på samme tid!

Del denne