Et samfunn må bygge på tydelige og solide verdier. Norge har tradisjonelt vært et land hvor den allment aksepterte tenkemåte har hatt sin basis i Bibelen og det kristne verdigrunnlag.I vår tid med kulturelt og religiøst mangfold, ser det ut til at flere og flere har problemer med å stå for de kristne verdier, eller forklare hva disse verdier er. Vi trenger en verdidebatt som tydeliggjør forskjeller og som klargjør hvilke verdier det norske samfunn skal bygge sin framtid på.

Kristendom og humanisme
Selvfølgelig er det likheter mellom kristendom og humanisme. Mange ord og uttrykk er de samme; kjærlighet, respekt, toleranse og forståelse. Likevel en det en stor forskjell. Kristne verdier bygger på grunnleggende absolutter som troen på at det finnes en Gud, og på Bibelens prinsipper.
Humanismen, derimot, er et tankesystem som setter mennesket i sentrum i stedet for Gud, og gjør alt relativt. Absoluttene blir borte, og på tross av mange gode og riktige ord forsvinner grunnlaget under våre føtter. Her er det selvfølgelig viktig å skille mellom “humant”, “humanitært” og “humanistisk”. Humanisme er en livsfilosofi, mens humant og humanitært er viktige verdier som vi finner i de fleste religioner og livsanskuelser, og ikke minst i kristen tro. Det er betenkelig at den humanistiske filosofi har fått et så sterkt fotfeste i hele vårt samfunn. Det gjelder innen politikk, skole, utdanning og kultur, men faktisk også langt inn i kirken som skulle være en kraftfull bærer av de positive, kristne verdier.

Den nøytrale folkekirken
De kristne verdier som vårt samfunn har vært bygd på gjennom generasjoner, utfordres i dag av den humanistiske livsfilosofi. Ved at den kristne tro mer og mer nøytraliseres i skolen, mister den oppvoksende generasjon et viktig fundament. Her har den rødgrønne regjeringen tydelig vist sin agenda. I “Trond Giskes folkekirke” er det plass for alle. Det blir en nøytral folkekirke hvor alle kan tro som de vil og leve som de vil, og vi vil få en kirke som er begrenset til en serviceinstitusjon, med biskoper og prester som seremonimestre. Til slutt står verken begrepet “kirke” eller “kristen” for noe som helst. Jo, det blir både bredde og takhøyde i en kirke som “passer for alle”, men jeg tviler på om det er dette vårt folk egentlig ønsker. Dette handler selvsagt ikke om å påtvinge noen en kristen tro, men jeg er overbevist om at de fleste vil ha en kirke som er en tydelig veiviser og et fast holdepunkt i en ellers usikker verden!

Toleranse og religioner
Norge har blitt et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn, og det forholder vi oss til på en åpen og positiv måte. Respekt for andre religioner og mennesker fra andre kulturer er viktig. Å nedtone kristne verdier for ikke å støte minoriteter blir likevel feil, og det vil få store konsekvenser for framtidens samfunn. Vi har eksempler i vårt eget land i dag hvor muslimer sender sine barn til kristne privatskoler, fordi de ønsker at barna skal lære tydelige verdier og moral. En del muslimer stemmer også Kristelig Folkeparti, fordi de heller vil ha et samfunn bygd på kristne verdier enn den humanistiske nøytraliteten. De fleste innvandrere i Norge forstår sannsynligvis ikke den norske nøytraliteten og frykten vi har for å stå for de verdier som vårt samfunn har vært bygd på.

Kristne verdier på dagsorden
Kirken har vært alt for moraliserende og fordømmende ovenfor mennesker med annerledes tro og livsstil. Det går an å være tydelig uten å være fordømmende. Den humanistiske toleransen ser ut til å være tolerant mot alt unntatt kristen tro! Den kristne toleransen respekterer menneskeverdet og individets frihet, men våger samtidig å sette ord på tydelige, objektive sannheter. Da blir ikke kirken et sted som aksepterer alt og stort sett mener ingenting om allting, men et sted hvor alle er velkommen uansett livsstil eller fortid! I dag er kirken et rike i strid med seg selv, og færre og færre lytter. Jeg hilser velkommen en debatt som definerer og tydeliggjør de kristne verdier.

Del denne

Det meldes på nytt om store profetier om Norge, spesielt i forbindelse med årets Oase stevne. Jeg kjenner ikke disse amerikanske profetene, men direkte sitater jeg har lest utfordrer meg til på nytt å tenke igjennom bruken av profetier, og ikke minst viktigheten av å bedømme det. Den profetiske dimensjonen er sentral i Guds menighet, men samtidig må vi legge bort usunnheter og overdrivelser og vise en sunn og trygg vei i dette.

Profetier om Norge
Det er mange profetier om Norge, og mye er godt og inspirerende. Likevel er Guds ord i Bibelen det mest troverdige og kraftfulle. Bibelens budskap er klart; Gud vil at alle skal bli frelst, og Guds Ånd skal i de siste dager utøses over alle mennesker. Jesus selv profeterte for 2000 år siden om en stor innhøstning, og hans bønneemne var ikke at noe skulle komme, men han ba om arbeidere. Dette er situasjonen i Norge i dag. Norge er vidt åpent for evangeliet, men nøkkelen er en menighet som kommer ut av innadvendthet og selvopptatthet, og som tar Jesu ord på alvor og forkynner de gode nyhetene for landet!  Det har blitt profetert en del de siste årene om at Norge skal bli brukt av Gud på en spesiell måte og være en nøkkelnasjon for at andre skal bli frelst. Det kobler jeg gjerne med, samtidig som vi vet at Gud vil bruke mange personer, folk og nasjoner. Han bruker rett og slett de som vil gå!

1 million på en dag
Når det profeteres om at 1 million skal bli frelst på en dag, høres det fantastisk ut. Noen ganger er det viktig å si et konkret tall for å vekke oss opp og utfordre våre små tanker, uten å legge for stor vekt på selve tallet. Likevel, når det profeteres, slik det skal ha skjedd denne sommeren, at en million nordmenn skal bli frelst på en dag, eller at “Norge skal bli frelst” på en eneste dag, mister det noe av sin troverdighet. Det underbygger også den holdningen at vi skal vente på det store gjennombruddet, og en dag vil det skje. Forventning om vekkelse har dessverre skapt mye passivitet!  At 50 andre nasjoner skal være avhengig av Norges valg, finner jeg lite bibelsk. At det kan bli krig hvis Norge sier nei, opplever jeg direkte ubibelsk. Da er vi snart på linje med de gammeltestamentlige domsprofetier.

Del denne

Trosbevegelsens pastorer og predikanter i Sverige lover totalavhold, skriver DagenMagazinet.
Vi er alle enige om at alkohol er et stort samfunnsproblem, og misbruk av alkohol ødelegger stadig både enkeltmennesker, hjem og familier.  Når man hører om  at det utvikles  en “drikkekultur” i enkelte kristne ungdomsmiljøer, er det negativt og forkastelig.

Samfunnsproblem
Jeg forstår intensjonen med uttalelsen fra de svenske trospredikantene, og det er viktig å være på banen i dette spørsmålet.  Likevel vil jeg nyansere dette bildet og se det i en noe større sammenheng, selv om jeg er klar over at jeg går inn i et “farlig farvann” med mulighet for mange misforståelser. Jeg har ikke lest hele dokumentet fra Sverige, men ut fra det jeg leser i norske aviser er bakgrunnen alkohol som samfunnsproblem. Vi har det samme i Norge, og som kristne menigheter med et positivt samfunnsengasjement vil vi være på banen både preventivt, ikke minst i forhold til den oppvoksende  generasjonen,  og med aktiv innsats i rusomsorg og rehabilitering.

Alkoholfritt menighetsmiljø
Samtidig stiller jeg noen spørsmål ver å profilere menigheten utad som en  “alkoholfri sone”, ikke minst fordi vi i norsk frikirkelighet og kristen tradisjon har vært eksperter på  å  markedsføre oss på alt det vi er imot. Det skapes et bilde av den kristne kirke som moralens vokter og nærmest utilnærmelig for den verden vi skal vinne. Min erfaring blant ikke- troende er at når tilliten er etablert, har de ingen problemer med å respektere mine klare holdninger. Likevel har jeg ofte en utfordring med å forklare dem at frelse ikke har noe å gjøre med “å slutte med ting” eller “begynne med ting”, men at det handler om å ta imot det Jesus har gjort.  Jo, et menighetsmiljø skal være alkoholfritt, men ikke i den forstand at mennesker som drikker vin til søndagsmiddagen, eller har et alkoholproblem, ikke våger å sette sine ben i kirken. 

Hovedoppgave
Bibelen advarer sterkt mot misbruk av alkohol. Likevel er ikke bildet svart-hvitt. Vi lever i en flerkulturell og mangfoldig verden, og vi kan lett komme til å sette barrierer for evangeliet. Vi må også respektere at det finnes ulike nyanser i synet på alkohol blant kristne i ulike kulturer og tradisjoner, og ikke dømme hverandre. Vi kan nemlig komme til å gå sterkere ut enn det både Paulus og Jesus gjorde og dermed skade evangeliets sak. Vår hovedoppgave er å formidle evangeliet til den ikke kristne verden! Vi må faktisk klare å ha to tanker i hodet på samme tid!

Del denne