Den svenske pinselederen Pelle Hørnmark har besøkt de svenske pinsemenighetene og konkludert med at menighetslivet er “for internt, for innadvendt” og for selvsentrert”. Dessverre er det ingen tvil om at han stiller rett diagnose. Det gjelder selvsagt ikke bare Sverige. Situasjonen er stort sett den samme i Norge og i hele Skandinavia. Den norske pinsebevegelsen melder i sin årsrapport om tilbakegang i 2008. Jeg tror de deler denne “skjebne” med de fleste kirkesamfunn.  Hvis det ikke kommer en radikal forandring, et paradigmeskifte, i vår forståelse av å være kirke, er jeg redd Norge kan oppleve en massiv “menighetsdød” i løpet av de neste tyve år.

På tide å våkne
Det er på høy tid å våkne. De fleste kirker og forsamlinger i Norge har en innadvendt menighetskultur hvor det meste går ut på å ta vare på det som er bygd opp. Tradisjonen er herre i stedet for tjener. Det finnes unntak, men i hovedsak er situasjonen urovekkende. Kontrastene er store.  Guds kjærlighetssirkel omfatter alle mennesker,  Jesus har gitt sitt liv for alle, evangeliet - de gode nyhetene - skal  bringes til alle, men Jesu kirke på jord er i stor grad opptatt av seg selv og sin innadvendte virksomhet.

Menighetsdød
Jeg tror det er to grunner til at mange menigheter kan bli “tatt av kirkekartet” i løpet av de neste tiår  hvis ikke noe radikalt skjer. Det ene er isolasjonen i forhold til den verden vi skal vinne. På tross av at de fleste i menigheten selvsagt bor og jobber blant ikke troende mennesker, bygger man ikke vennskap med disse på en slik måte at de inkluderes i våre sirkler.  Menigheten man tilhører har også et så tradisjonelt og innadvendt opplegg at man ikke engang ser det aktuelt å invitere vennene med til gudstjenester eller smågrupper. Den andre grunnen er manglende satsing på barne- og ungdomsgenerasjonen. Mange menigheter har et godt ungdomsarbeid, men ungdommen får ikke sette sitt preg på gudstjenesten eller søndagsmøtet. Der går det på tradisjonenes premisser, ofte med en stil som ligger mange år tilbake i tid. Det betyr dessverre at mange unge vil etter hvert forsvinne fordi man ikke opplever at søndagsmøtet er aktuelt for dem.

Modige ledere
Pelle Hørnmark uttrykker behov for modige ledere, og han utfordrer  dem til å identifisere de som brenner for å nå ikke-kristne, og satse på dem. La dem sette agendaen og utforme gudstjenesten, sier han. Radikalt, men nødvendig. Mitt håp er at mange menigheter og ledere vil ta de rette valg med tanke på framtiden. Vi må ikke glemme hva det dreier seg om. Det dreier seg om menighetens framtid som et effektivt redskap i Guds hånd. Det handler om menneskers frelse og nasjonens framtid!

Del denne

Ekteskapet mellom mann og kvinne har vært og bør fortsatt være en bærebjelke i vårt samfunn. Ekteskapet er den rette og beste samlivsform mellom to mennesker - mann og kvinne. Gode og slitesterke ekteskap og familier bygger nasjonen.

Skillsmissens mulighet
Det ser ut til at mange ikke lenger har tro på at det går an å holde sammen livet ut, og “kalkulerer” med skilsmissens mulighet. Dessverre blir dette også mer og mer vanlig innen kirke og menighet. Jeg vil advare mot den økende tendens som vi ser til å bruke skilsmisse som “løsning” på samlivsproblemer.
Tankegangen i vår vestlige verden er hele tiden å finne “lettvinte” løsninger. Hvis noe ikke fungerer, må man bare finne en annen utvei. Mange er utro mot sin ektefelle fordi man møtte en forståelsesfull og kjærlig person som kom i ens vei. Men gresset er som regel ikke grønnere på andre siden av gjerdet. Mange som har vært igjennom skilsmisser kan fortelle at dette ikke var en enkel og god løsning. Det kan være utfordrende å leve sammen, men prisen for skilsmisse er stort sett mye høyere. Man har valgt en ektefelle, og det er mulig, i de aller fleste tilfeller, å leve sammen i troskap - livet ut! men det være en realisme i forhold til at et godt ekteskap er noe man bygger, og det koster noe for begge parter. Samlivet er fullt av utfordringer, men når viljen til å leve sammen finnes, kan selv store vanskeligheter overvinnes.

Tro på ekteskapet
Jeg skriver ikke dette for å fordømme de som det har gått i stykker for, verken før ekteskapet eller i ekteskapet. Gud er en nådig Gud, og Bibelen har et budskap om forsoning og gjenopprettelse på de ulike områder i livet. Jeg ønsker ikke å bagatilissere eller legge stein til byrden for de som har vært igjennom en vond skilsmisse. Det finns dessverre tilfeller hvor det ble umulig å fortsette samlivet. Men selv om det kan ligge en forståelig forklaring bak enkelt tilfeller, forandrer ikke det Guds gode vilje. At kjente predikanter og ledere har blitt skilt er heller ingen unnskyldning eller godkjennelse av skilsmisse. Selv når eksemplene svikter, står Guds ord fast! Og det er nåde for alle!
Det viktigste er å gi den unge generasjonen som står i startgropen i livet de rette idealer og den hjelp de trenger til å bygge rett i livet. Her må ikke minst menighetene inn på en mye sterkere måte med undervisning og veiledning til unge par.
Troen på det livslange monogame ekteskapet må gjenvinnes i vårt land, ikke minst for den oppvoksende generasjonens skyld!

Del denne