Jeg tror på en åpen og inkluderende kirke, men ikke en “tannløs” kirke som mener ingenting om allting. Jeg tror de fleste også vil ha en kirke som er en tydelig veiviser og et fast holdepunkt i en ellers usikker verden!

Toleranse og religioner
Norge har blitt et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn, og det må vi forholde oss til på en positiv måte. Det er både spennede og utfordrende. Respekt for andre religioner og mennesker fra andre kulturer er viktig. Mange frykter Islam, men jeg heller peke på den humanistiske nøytraliteten og misforståtte toleransen. Å nedtone kristne verdier for ikke å støte minoriteter blir rett og slett helt feil, og det vil få store konsekvenser for framtidens samfunn. Vi har eksempler i vårt eget land i dag hvor muslimer sender sine barn til kristne privatskoler, fordi de ønsker at barna skal lære tydelige verdier og moral. En del muslimer stemmer også Kristelig Folkeparti, fordi de heller vil ha et samfunn bygd på kristne verdier enn den humanistiske nøytraliteten. Kjønnsnøytrale ekteskap har neppe positiv klang blant muslimene. De fleste innvandrere i Norge forstår sannsynligvis ikke den norske nøytraliteten og frykten vi har for å stå for den kristne tro som vårt samfunn har vært bygd på.

Kristne verdier
Kirken har vært alt for moraliserende og fordømmende ovenfor mennesker med annerledes tro og livsstil. Vi verken skal eller kan påtvinge noen en bestemt tro, og vi skal respektere alles tro og overbevisning. Men det skal ikke hindre oss si å bygge samfunnet på positive og kraftfulle livsprinsipper og verdier. Det er nok å nevne livsrett og menneskeverd, sannhet og ærlighet, ekteskap og troskap, nestekjærlighet og solidaritet. Kirken må våge å tale klart i moralske spørsmål. Det går an å være tydelig uten å være fordømmende.
Den humanistiske toleransen ser ut til å være tolerant mot alt unntatt kristen tro! Den kristne toleransen respekterer menneskeverdet og individets frihet, men våger samtidig å sette ord på tydelige, objektive sannheter. Da blir ikke kirken et sted som aksepterer alt, men et sted hvor alle er velkommen uansett livsstil eller fortid! I dag er store deler av kirken et rike i strid med seg selv, og færre og færre lytter. Jeg hilser velkommen en debatt som definerer og tydeliggjør de kristne verdier.

Del denne

Det har blitt sagt igjen og igjen de siste dagene, både av vår statsminister og mange andre: Norge blir ikke det samme igjen etter terroraksjonene 22. juli. Jeg tror det er rett. Vi går inn i en avgjørende viktig fase i vår historie.

Først tenkte alle at det var ekstreme muslimer som sto bak og truet vårt demokrati og vår ytringsfrihet. I stedet var det en etnisk nordmann som gikk til angrep på det demokratiske og flerkulturelle samfunnet. Et sjokk! Resultatet av terroren ble det motsatte av det drapsmannen ville, nemlig å stanse utviklingen av et fritt og åpent samfunn. I stedet merker vi en ny opplevelse av å være ett folk på tvers av etniske, kulturelle, politiske og religiøse skillelinjer. Det gir håp for framtiden.

Vi vet vi at framtidens utfordringer står i kø. Jeg reagerer sterkt på at det er personer i det kristenpolitiske miljø som mener dette skjedde fordi Gud ikke lenger holder sin hånd over landet på grunn av avkristningen. En gammeltestamentlig domsteologi. Ulykker og katastrofer kan ikke uten videre måles verken i forhold til ugudeligheten i landet eller de kristnes bønneinnsats. Under de verste regimer har Guds sak gått fram. De mest kristne samfunn har blitt rammet av jordskjelv eller krig. I en verden hvor både kjærlighet og djevelskap finnes, er det mye vi ikke kan forklare, både på det personlige og nasjonale plan. Det vi vet er at Gud lot sin vrede ramme sin Sønn, Jesus Kristus, og at han etterjager personer og nasjoner med sin uendelige kjærlighet.

Terrorangrepene freder selvfølgelig ikke verken Arbeiderpartiet, regjeringen eller andre fra framtidig politisk debatt. Men i sorgen samler man seg om det man har felles. Høstens valgkamp vil være preget av dette og mane til disiplin. Vi vil at kjærligheten skal seire over hatet, og vi ønsker et åpent demokratisk samfunn! Men bak alle gode ord om kjærlighet og toleranse, ser vi store og viktige forskjeller i tenkning om framtidens flerkuturelle samfunn.

Vi har hørt taler om mer åpenhet og mer demokrati. Hvordan kan et slikt samfunn bygges, samtidig som politiet må forterkes for å forsvare både våre folkevalgte og beskytte folket fra ekstreme elemeter?
Vi har sett hvordan folk har søkt til kirken i denne fasen. Det ligger fortsatt en tro på Jesus Kristus og Hans kirke i fokesjelen. Hvordan tar vi vare på den og hvordan kan vi være tydeligere på vår grunnvoll og våre røtter i framtidens mulitireligiøse samfunn?

Hva nå, Norge? Spørsmålene står i kø, og de vil få sine svar, forhåpentligvis til det beste for land og folk. Her har vi som menigheter et stor ansvar for å delta og vise vei, i bønn og samfunnsansvar.Jeg tror at Jesu Kristi Kirke er lys og salt i nasjonen, og jeg vil sterkt oppmuntre til mer bønn for landet og landets ledere. Det tror jeg på av hele mitt hjerte.

Del denne