Jeg er ikke fotballekspert. Jeg er pastor. Men det som skjer i samfunnet engasjerer meg, og som veldig mange andre en jeg faktisk en fotballentusiast. Etter snart 30 år boende i Stavanger er jeg som østlending for lengst blitt Viking-fan, og dermed en av de mange som fortviler over at laget ikke helt finner seg selv og får det ut av denne sesongen som vi vet de kan.

Jeg ser at supporterne vil kvitte seg med Vikings trener, Uwe Røsler. Vikings horder forventer og forlanger resultater. Sesongen har vært vanskelig og laget ligger langt nede på tabellen. I slike situasjoner er det alltid mange som forlanger trenerens “hode på et fat”. Man må ha en knagg å henge frustrasjonen på, og treneren blir som oftest førstevalget.

Som sagt påberoper jeg meg ikke å være forballekspert, og jeg vet at det er mye lettere å sitte på tribunen eller ved TV- apparatet og mene, enn det er å lykkes der ute på banen.
Jeg vet også noe om å være leder i gode og vonde dager, i medgang og motgang. Jeg vet hva det vil si å ha ansvaret både når folk jubler og man løftes “til himmels”, og når den negative kritikken ulmer i rekkene.

Det er tøft å være leder, og det er ikke så forskjellig enten det er i idrett, næringsliv eller menighet!
Jeg tror jeg vet noe om hvordan det oppleves å være Uwe Røsler akkurat nå.

Men jeg vet noe mer, og det er at i vanskelige dager handler mye om å få tilbake roen og troen på at det kan lykkes. Her har supporterne et stort ansvar. Derfor synes jeg vi i dagens situasjon skal gi positiv støtte til både trener og spillere. Viking kan ikke vinne eliteserien dette året, men situasjonen kan likevel snus på tampen av sesongen. Neste sesong er ikke langt unna. Laget behøver å få tilbake troen på seg selv og det de kan! Selvsagt har treneren et stort og ansvar, men det har også spillerne og øvrige lagledelse. Men akkurat nå handler det om å gjenerobre vinnerinnstillingen! Viking er et vinnerlag!

Uwe Røsler er en dyktig trener, og han vil mye med laget. Min mening er at han akkurat nå bør få full støtte på veien mot neste sesong. Kom igjen, Viking supportere. Støtt trener og lag nå! Fyll Vikings tribuner med jubel i de siste kampene! La Owe Røsler få massevis av positive tekstmeldinger, og overøs trener og lag med positive kommentarer.  For å sitere Vikings horder: “Viking te me dør!”

Del denne

Den svenske pinselederen Pelle Hørnmark har besøkt de svenske pinsemenighetene og konkludert med at menighetslivet er “for internt, for innadvendt” og for selvsentrert”. Dessverre er det ingen tvil om at han stiller rett diagnose. Det gjelder selvsagt ikke bare Sverige. Situasjonen er stort sett den samme i Norge og i hele Skandinavia. Den norske pinsebevegelsen melder i sin årsrapport om tilbakegang i 2008. Jeg tror de deler denne “skjebne” med de fleste kirkesamfunn.  Hvis det ikke kommer en radikal forandring, et paradigmeskifte, i vår forståelse av å være kirke, er jeg redd Norge kan oppleve en massiv “menighetsdød” i løpet av de neste tyve år.

På tide å våkne
Det er på høy tid å våkne. De fleste kirker og forsamlinger i Norge har en innadvendt menighetskultur hvor det meste går ut på å ta vare på det som er bygd opp. Tradisjonen er herre i stedet for tjener. Det finnes unntak, men i hovedsak er situasjonen urovekkende. Kontrastene er store.  Guds kjærlighetssirkel omfatter alle mennesker,  Jesus har gitt sitt liv for alle, evangeliet - de gode nyhetene - skal  bringes til alle, men Jesu kirke på jord er i stor grad opptatt av seg selv og sin innadvendte virksomhet.

Menighetsdød
Jeg tror det er to grunner til at mange menigheter kan bli “tatt av kirkekartet” i løpet av de neste tiår  hvis ikke noe radikalt skjer. Det ene er isolasjonen i forhold til den verden vi skal vinne. På tross av at de fleste i menigheten selvsagt bor og jobber blant ikke troende mennesker, bygger man ikke vennskap med disse på en slik måte at de inkluderes i våre sirkler.  Menigheten man tilhører har også et så tradisjonelt og innadvendt opplegg at man ikke engang ser det aktuelt å invitere vennene med til gudstjenester eller smågrupper. Den andre grunnen er manglende satsing på barne- og ungdomsgenerasjonen. Mange menigheter har et godt ungdomsarbeid, men ungdommen får ikke sette sitt preg på gudstjenesten eller søndagsmøtet. Der går det på tradisjonenes premisser, ofte med en stil som ligger mange år tilbake i tid. Det betyr dessverre at mange unge vil etter hvert forsvinne fordi man ikke opplever at søndagsmøtet er aktuelt for dem.

Modige ledere
Pelle Hørnmark uttrykker behov for modige ledere, og han utfordrer  dem til å identifisere de som brenner for å nå ikke-kristne, og satse på dem. La dem sette agendaen og utforme gudstjenesten, sier han. Radikalt, men nødvendig. Mitt håp er at mange menigheter og ledere vil ta de rette valg med tanke på framtiden. Vi må ikke glemme hva det dreier seg om. Det dreier seg om menighetens framtid som et effektivt redskap i Guds hånd. Det handler om menneskers frelse og nasjonens framtid!

Del denne

Dessverre hører vi fra tid til annen at predikanter og kristne ledere faller. Det kan være på det seksuelle eller det økonomiske området.  Media er “flinke” til å eksponere dette. Selvsagt er dette høyst beklagelig og tragisk, og selv om Guds nåde og tilgivelse er den samme for alle mennesker, er konsekvensene og ringvirkningene større når det går galt for lederne og forbildene. Mange mister på grunn av slike ting respekten for kristent lederskap, og ikke minst mange unge opplever skuffelse og frustrasjon når eksemplene svikter.

Høy standard
Ingen av oss er perfekte, heller ikke ledere. Derfor er det ingen grunn til arroganse eller selvgod moralisme i forhold til de det går i stykker for. Dømmesyke er ingen nådegave! Derimot sier Bibelen at “den som står skal passe seg så han ikke faller”. Likevel skal det forventes en høy standard blant ledere, både innen politikk, business og næringsliv, og ikke minst blant kristne ledere. Ingen av oss lever alene som en øy ute i havet, og en leders liv vil på en spesiell måte påvirke andre, på godt og vondt.

Gjenopprettelse
Når en leder faller, f. eks på det moralske området, er det avgjørende at vedkommende erkjenner situasjonen, og at man er villig til å ta imot hjelp. Som regel vil det ta tid å gjenopprette troverdigheten. Dette kan være en prosess på flere plan; personlig, innen familie, og i forhold til menighet og omverden. Dette handler ikke om en offentlig “skittentøyvask”, men at det er troverdige mennesker som hjelper de impliserte i prosessen.
I noen tilfeller er det vanskelig og heller ikke ønkelig at vedkommende kommer tilbake i samme tjeneste, fordi tilliten er helt ødelagt. Men Gud handler med oss gjennom nåde, og det finnes alltid en vei videre for den ydmyke. 

Ansvar
Vi har et ansvar for å hjelpe de som har opplevd et fall, eller som det ufrivillig har gått i stykker for, f. eks. i ekteskapet, slik at de kan oppleve en gjenopprettelse og komme på banen igjen på rett måte og til rett tid. Dette må gjøres slik at sunnheten og standarden i lederskap bevares. Behovet er stort for gode forbilder, og karakter, integritet og tillit er avgjørende i lederskap.

Del denne

En leder må ha et ydmykt hjerte, og kjenne sin begrensning. Ingen leder kan klare alt alene, det må et team til for å vinne og oppnå resultater. Men på den annen side, uten en god leder kan heller ikke verdens beste team vinne! Sunt og godt lederskap handler ikke om å være diktator eller “boss”, men om å lede med kraft og visdom, og med tjenersinn. En leder behøver tillit, og tillit vinnes over tid. Tillit er heller ikke noe man bare får en gang for alle, det må fortjenes og vinnes hele veien. Dessverre finnes det uten tvil ledere som har misbrukt sitt lederskap, for eksempel ved å være maktsyk, underslå penger, eller utnytte stillingen til moralske overgrep.  Alt dette er beklagelig og tragisk, og det verste av alt er når slikt skjer innen en kristen sammenheng hvor alt skulle og burde være ekstra trygt og tillitsfullt. Men enkelte tilfeller av misbruk må ikke føre til en generell negativ holdning til eller frykt for lederskap!

Lederskapsvegring
Det finnes en lederskapsvegring i vårt samfunn. Mange ledere får aldri være eller bli de lederne de skulle være. Mangel på støtte og oppmuntring er en av årsakene til dette. Frykten for sterke ledere kan lamme en organisasjon, og lederen står uten den frihet og styrke som må til for å være den lederen man burde være. Mange er opptatt av faren ved sterke ledere, men det finnes nok av eksempler på at mennesker rundt en leder styrer og kontrollerer lederen i stedet for å gi støtte og kvalitet inn i lederskapet. Her er eksemplene mange fra tradisjonelt menighetsliv hvor prester og pastorer ofte har vært handlingslammet på grunn av mangelen på tillit og støtte til virkelig å være ledere. Ledere behøves på alle plan i menighet og samfunn, og disse bør få den oppbakking de behøver og gis forutsetninger til å fungere som gode ledere.

Våg å være en leder
Det finne sikkert ledere med feil motiv, og det er beklagelig. Men det største problemet er nok ikke de få som har feil motiv, men alle de som ikke våger å være de lederne Gud har kalt dem til, eller får hjelp og mulighet til å være det. For mange ledere i dag blir rett og slett presset for massivt, ensomheten for stor, og utfordringene for mange til at de klarer å stå distansen ut. Min oppfordring er; våg å være den lederen Gud har kalt deg til å være, og invester tid i opplæring og skolering. Og til folket rundt lederen vil jeg si; Være en aktiv og støttende medarbeider, en som gir lederen mulighet til å fungere maksimalt til det beste for teamet og for alle!

Del denne