Kristne mennesker har dessverre lett for å bli feilfokusert. Hvis vi tar fokuset bort fra Jesus, blir kristenlivet ganske slitsomt! Det blir religion.

Det er lett å få feil fokus. Noen lever etter sine følelser, og kristenlivet preges av fordømmelse og skyldfølelse. Andre er mest opptatt av den siste profetien de fikk, i stedet for å fylle seg med Guds Ord. Noen sender sine bønnemner til predikanter over hele verden, i håp om at kraften til bønnesvar eller helbredelse skal finnes et eller annet sted, i stedet for å feste blikket på hva Jesus har gjort. Andre legger vekten på spesielle og “dype” åndelige temaer og fortolkninger, i stedet for den enkle kjærligheten til Guds Ord. I sin lengsel etter mer av Gud tiltrekkes mange av miljøer som preges av mystiske og merkelige åndelige fenomener, i stedet for å fokusere på kraften i evangeliet. Noen utvikler spesielle former for åndelig krigføring i stedet for å stå fast i den seieren Jesus har vunnet. Listen kunne blitt lang. Jeg sier ikke at alt er galt, jeg sier bare at fokuset lett blir feil.

Vi er oppatt av at Gud må gjøre noe. Selvsagt er det mange situasjoner hvor vi behøver å se Guds forvandlende kraft. Likevel blir det mye “å streve” i stedet for “å leve”! Lovisk strev avløses av karismatisk strev. Hvis vi bare ba litt mer, trodde litt mer og gjorde litt mer, ville det bryte gjennom, og hele tiden føler vi at det er “rett rundt hjørnet”. Vi oppfører oss som om Gud er langt borte, enda han er nær ved. Lovsang og bønn handler om å få Gud til å komme og gjøre noe, i stedet for å takke for det han har gjort. Det blir som om vi med vår innsats må forandre Gud slik at han blir villig til å gripe inn. Men de gode nyhetene er at Gud har gjort alt det som må gjøres - en gang for alle! Det vi skal gjøre er å ta imot og takke, og leve i det. Og Den Hellige Ånds oppgave er å formidle til oss det Jesus har gjort!

Paulus bønner i Efeserbrevet fascinerer meg. Han ber ikke om at de troende skal få mer kraft, være mer ivrige, vinne flere for Gud, og oppleve større ting. Men først og fremst ber han om at de må få se hvem Jesus er og hva han har gjort på korset. Her er vi ved kjernen. Et fornyet fokus  hva Jesus har gjort for oss. Det forløser takk og tilbedelse, bønn og tro, vekst og hellighet, og kraft til liv og tjeneste. Når menighetens forkynnelse og lovsang slutter å handle om alt det vi må gjøre og i stedet handler om det Jesus har gjort, kommer det respons fra hjertene. Vår forståelse av kristenliv, menighetsliv og tjeneste blir totalt forandret når vi baserer det 100 % på det som Jesus har gjort. Da skal vi også få se at det vi har bedt om og lengtet etter blir en virkelighet.

Del denne