Noen har stilt spørsmål ved Kristelig Folkepartis tydelighet i verdispørsmål. Det er selvsagt gode folk som står for kristne verdier i mange partier, men grunnleggende er det viktig å understreke at Kristelig Folkeparti er det eneste partiet hvor alle tillitsvalgte og listekandidater må forplikte seg på verdier som er hentet fra Bibelen og det kristne verdigrunnlaget.

KrFs politikk bygger på tre kjerneverdier; menneskeverd, nestekjærlighet og forvalteransvar. Partiet går i år til valg på: “Menneskeverd i sentrum”. Dette er meget viktig. Menneskesynet vil avgjøre mye for vårt lands framtid. Menneskesynet og verdigrunnlaget er også en hovedårsak til mitt engasjement i KrF. Norge trenger KrF som et tydelig og troverdig verdiparti, og det er nettopp der partiets berettigelse ligger.

Noen har etterlyst KrFs stemme i abortsaken. Kristelig Folkeparti har vært og er imot gjeldende abortlov. Det er ett eneste parti i Norge som igjen og igjen fremmer forslag om forandring av abortloven i Stortinget, og det er KrF. Dessverre er det ingen andre partier som støtter dette. Vi tror på retten til liv fra unnfangelse til den naturlige død. Derfor ønsker vi nåværende abortlov erstattet med en ny lov som tar utgangspunkt i retten til liv! Det finnes situasjoner da abort er eneste løsningen, men hovedvekten må legges på å skape rette holdninger og gode ordninger, slik at flest mulig har mulighet til å bære fram sitt barn.

Enkelte har stilt spørsmålstegn ved KrFs syn på ekteskapet og den nye ekteskapssloven. KrF ønsker å reveresere den nye ektskapsloven, slik at lovens gamle definisjon av ekteskapet som en ordning mellom mann og kvinne gjenopprettes. Vårt kristne menneskesyn gjør at vi verdsetter alle mennesker uansett etnisitet, religion, kjønn eller legning, men ekteskapet handler om én mann og én kvinne.

Norge bygger på en kristen kulturarv. Det må fortsette til det beste for alle innbyggere i vårt land.  Kjærlighet er ikke bløtaktighet, godhet er ikke dumhet, og toleranse fungerer ikke uten faste holdepunkter. Ut fra vår kristne arv og røtter kan vi inkludere og integrere mennesker i et trygt og godt og mangfoldig samfunn.

Del denne

Jeg en en av de som har stilt meg positiv til en endring av bekjennelsesparagrafen i Kristelig Folkepart. Likevel ikke betingelsesløst, og jeg vil forklare hvorfor og hva jeg mener.

Bekjennelsesparagrafen
Bekjennelsesparagrafen har i dag ikke samme verdi som den var tiltenkt fra begynnelsen. For meg personlig betyr det mye å bekjenne meg som en kristen, og jeg gjør det med takknemlighet og frimodighet. Likevel kan en bekjennelsesparagraf ha slagsider. Å være en bekjennende kristen har ikke samme utvetydige betydning som for år tilbake, og bak “etiketten kristen” kan det ligge mange ulike syn på viktige og grunnleggende verdier for KrF og for samfunnet. Selvfølgelig er det heller ikke vår oppgave å avgjøre hvem som kvalifiserer til å kalle seg kristen. Derfor kan en tydelig forpliktelsesparagraf til partiets grunnlag og verdier være en god vei å gå.

Sterk symboleffekt
Samtidig forstår jeg godt den symboleffekten denne saken har fått i en tid hvor vi ser at samfunnet fjerner seg fra kristne verdier, og at så vel kirken som Kristelig Folkeparti i mange saker har måttet gå fra skanse til skanse. Jeg har også merket meg at mange av de unge i KrF har tatt til orde for å beholde bekjennelsesparagrafen, og det er et interessant signal som i hvert fall må tas på alvor, og det forteller i hvert fall at man ikke har nådd fram med behovet for forandring, eller tilstrekkelig tydeliggjøring av hva man vil med det nye forslaget. Jeg tror likevel ikke svaret på dette er å beholde bekjennelses-paragrafen, men å styrke lojaliteten til partiets verdier.

Forpliktelsesparagraf
Derfor tror jeg at en tydelig forpliktelsesparagraf kan være bedre enn en bekjennelsesparagraf. Da må selvsagt partiets verdigrunnlag uttrykkes så tydelig at den enkelte som ønsker tillitsverv i partiet vet hva man forplikter seg til. Slik jeg oppfatter det handler det ikke om å åpne for ikke-kristne eller muslimer inn i  partiledelsen eller som listekandidater, men om å styrke loyaliteten til partiets kristne grunnsyn uten å sette seg til doms over den enkeltes personlige tro. Hvis dette hadde blitt uttrykt tydelig, ville kanskje forandringen blitt mottatt på en annen og mer positiv måte hos f. eks. de verdikonservative og mer radikale unge. Et Kristelig Folkeparti uten et tydelig kristent og Bibelsk forankret verdigrunnlag, har jo ingen hensikt i det politiske landskap, selv om menighet og politikk er ulike arenaer.

Hvor går veien for KrF?
Nå vet vi at denne saken ikke blir avgjort før på landsmøtet om 2 år. I denne omgang kan eventuelt bare den paragrafen endres som åpner for forandring.   Men det nye forslaget ligger klart, og dette vil bli et vanskelig spørsmål ved landsmøtet. Forhåpentligvis vil det føre til god debatt, klargjøring og samling. Hvis ikke kan to år til med debatt og kanskje uklarhet om hva man vil med dette, bli tøffe år som partiet ikke tåler. Kristelig Folkeparti er i den situasjonen at så vel de siste valg som meningsmålingene har pekt feil fei, og partiet trenger bred samling og indre ro, og ikke minst en helt ny giv akkurat nå foran høstens valg. Behovet er stort for å klargjøre en felles vei hvor en tydelig og positiv visjon og gode framtidsløsninger samler partiet og KrF folket.

Del denne

Det har blåst rundt Kristelig Folkeparti etter høstens Stortingsvalg. Valget ble en enorm nedtur, og i etterkant har ikke minst utspill fra nestlederen, Inger Lise Hansen, skapt bølger og diskusjoner.
Dette har skjedd med god hjelp av medier som VG, som har vist en tydelig agenda i dette.
Jeg tror at en bredde både i det politiske og religiøse liv fortsatt ønsker et kristent verdiparti på arenaen som en viktig samfunnsaktør i vårt land. Personlig er jeg pastor og ikke politiker, men som en samfunnsengasjert leder tillater jeg meg å bidra med noen innspill.

Partiets identitet og rolle
Man kan mene mye om Inger Lise Hansens utspill denne vinteren, men jeg vil bare konkludere med at hun har tatt opp brennbare temaer og reist en debatt som har ulmet under overflaten i partiet etter det katastrofale valgresultatet i høst.  Partileder Dagfinn Høybråten har også gjort det eneste rette i situasjonen, nemlig å hilse denne debatten velkommen. En grundig evaluering av sin identitet og rolle i norsk politikk må partiet ta, hvor ubehagelig den enn er, og forhåpentligvis kommer partiet styrket og forfrisket ut av det. Dette er ikke tiden for, som enkelte konservative kristne gjør, å miste troen på partiet og dømme det “nord og ned”. I så fall går man samme ærend som de som ikke ønsker et kristent verdiparti i det hele tatt!

Modernisering
KrFs framtid synes usikker på tross av partlederens forsikringer om at partiet står ved sitt program. De grunnleggende verdiene fortsatt der som et felleseie, men hvordan de skal formidles og tilpasses dagens samfunn er det ulikt syn på. Jeg tror det er behov for et parti som bygger tydelig på kristne verdier, men samtidig må partiet moderniseres og gjøres mer relevant i vår tid. Det behøves ny frisk entusiasme for gode, gamle verdisaker som livsrett og menneskeverd, men samtidig trenger partiet å komme opp med nye aktuelle saker som engasjerer folk og ikke minst yngre mennesker. De gode sakene er der, men det må jobbes med tydeliggjøringen og formidlingen i et samfunn hvor media i alt for stor grad  setter dagsorden. Mange mennesker i vårt land ønsker å bygge sine liv og sine barns framtid på kristne verdier, men innpakningen må være annerledes enn for 30 år siden. Et nytt og mer moderne navn på partiet kan også være en god idè og en del av moderniseringen, men kanskje ikke det viktigste i første omgang.

Bekjennelsesparagrafen
Jeg er enig i at “bekjennelsesparagrafen” i sin nåværende form har gått ut på dato. Likevel bør ledere og kandidater til partiets tillitsverv og valglister selvfølgelig stå for partiets kristne verdigrunnlag. Et tydelig verdidokument bygd på de kristne verdier er en forutsetning for partiets egenart, troverdighet og bærekraft. Som politisk parti er ikke det viktigste å kreve en personlig kristen bekjennelse, men at man gir sin loyalitet til de verdier som partiet står for.Bekjennelsesparagrafen kan implementeres på en annen måte i partiets program og verdigrunnlag. Samtidig, hvis mennesker som ikke bygger på kristne verdier skal ha tillitsverv i partiet, blir KrF ikke så mye annerledes enn et hvilket som helst parti. Da er det bedre at kristne politikere engasjerer seg i andre partier!

Ideologi og teologi.
Når vi hører Knut Arild Hardeide og andre KrF ledere gjenta at man ikke må blande politikk og teologi, er det bare delvis rett. Vi skal ikke blande menighet og politikk, men for et parti med kristent verdigrunnlag kommer man ikke utenom et teologisk grunnlag. Noe annet er at partiet ikke skal tolke alle teologiske spørsmål, det hører hjemme i kirken.
Politikk handler om ideologi, ikke teologi, men bak enhver ideologi ligger det alltid en filosofi, en tenkning. For et kristent parti vil Bibelen og teologien skape forutsetninger og vilkår for politikken, og sette rammer for den ideologi som ligger til grunn for partiets politikk. Det ville vært merkelig om en ultrablå høyrekonservativ person eller markedsliberaler skulle ha et tillitsverv i Sosialistisk Venstreparti. Det er en selvfølge at de som leder partiet har en sosialistisk filosofi. Like selvfølgelig er det at de som leder et kristent verdiparti skal ha en kristen grunnfilosofi.

Politikk og menighet
Kristelig Folkeparti har alltid hatt et nært forhold til kirke og kristendom. Det er naturlig, selv om man må jobbe med grenseoppgangene. Etter min mening skal kirken også holde seg unna partipolitikk, selv om den må ha både rett og plikt til å mene noe om samfunnsspørsmål og politiske saker.
KrF vil ha et nært forhold til kristne miljøer akkurat som Arbeiderpartiet har et nært forhold til arbeiderbevegelsen, Senterpartiet til bønder og landbruk osv. Likevel skal skillelinjene være klare mellom menighet og politikk, og det vil selvsagt være kristne i ulike partier, akkurat som det er bønder fiskere og arbeidsfolk i alle partier.
Jeg ønsker Kristelig Folkeparti lykke til i denne viktige fasen i partiets historie.

Del denne

Organisasjonen “Kristenfolket” har sett dagens lys i Norge i forkant av det spennende Stortingsvalget. Bak initiativet står redaktør i “Norge i dag” , Bjarte Ystebø, og flere kristne ledere. Å kalle seg “kristenfolket” er milds sagt å ta munnen for full. Kristenfolket i landet er en mangfoldig og sammensatt mengde av mennesker, og selv om “kristenfolket” på flere måter har en god intensjon, vil nok mange oppleve at de inkluderes i noe de ikke kjenner seg komfortable med. Leder for Normisjonen, Rolf Kjøde, kaller navnevalget for et “røveri”. Pastor Sten Sørensen kaller navnvalget for smart, selv om han også har flere betenkeligheter. Det som uansett er viktig, er at kristne i bredest mulig forstand engasjerer seg i samfunn og politikk, og ikke minst ber for landet slik Bibelen oppfordrer oss til å gjøre.

Kristendom og politikk
Som pastor har jeg opplevd det riktig å holde meg utenfor partipolitikk, og jeg har derfor valgt å ikke være medlem av et politisk parti. Kirken skal nå ut til mennesker av alle samfunnslag og politiske orienteringer. Likevel har jeg valgt å være svært tydelig i saker hvor Bibelen taler klart og som angår kristne kjerneverdier. Det kan selvsagt også plasseres inn i det politiske kartet, men det får så være.
På tross av navnevalget har jeg sans for at den nye organisasjonen, “Kristenfolket”, ber om svar fra politikere og listekandidater i viktige verdispørsmål. Politikere i de ulike partier bør merke at det finnes et stort kristenfolk som er samfunnsbevisste og politisk bevisste, og som ikke stemmer på kandidater som er likegyldige til grunnleggende verdier som vårt land har vært bygd på. Likevel blir problemet at spørsmålene blir for få og for snevre, selv om ekteskapsloven, aktiv dødshjelp og Israel er aldri så viktige temaer.

Kristelig Folkeparti
Jeg er glad for at det finnes bekjennende kristne og andre verdibevisste mennesker i ulike partier. Personlig har jeg gode venner som engasjerer seg politisk i forskjellige partier, og med gode begrunnelser for at de gjør det de gjør og er der de er. Det har min respekt. Samtidig behøver Norge uten tvil et sterkt Kristelig Folkeparti plassert både i det politiske og kristne sentrum, og ut fra sitt ståsted kan partiet samarbeide bredt, faktisk både til høyre og venstre. Men et politisk parti er ikke en menighet, og mange ganger stiller ikke minst konservative kristne for store krav til partiet og hva det kan utrette. Men et sterkt og solid KrF er den beste garantist for at kristne kjerneverdier blir tatt på alvor i det politiske liv.

KrF og Frp
KrF har vist at det duger både i regjering og utenfor regjering ut fra sitt ståsted i sentrum. Partiet har vært avvisende til regjeringssamarbeid med Frp, og går til valg med et regjeringsalternativ av H, V og KrF som mål. Samtidig presiserer partileder Dagfinn Høybråten klokelig at de vil “snakke med alle” etter Stortingsvalget. Det er mulig at det er for mange “kameler å svelge” for KrF i forhold til FrP, men for et kristent ideparti som KrF er det også en del “kameler å svelge” i forhold til andre partier. KrF bør være på offensiven og sette klare forutsetninger for samarbeid. Uansett vil tydelighet i krav til et eventuelt regjeringssamarbeid eller andre typer samarbeidsavtaler etter valget vise hvem KrF kan samarbeide med og hvem som vil ha KrF med på laget.

Bønn for valget
Det er kort tid igjen til valget. En bønneaksjon pågår over hele Norge. Vi ber ikke partipolitisk, men vi ber om at gode, verdibaserte politikere med tro på Bibelen og de kristne kjerneverdiene skal bli valgt inn på Stortinget!

Del denne