Paulus brev til Galaterne er adressert til en gruppe menigheter i provinsen Galatia i nåværende Tyrkia.
Apostelen er opprørt fordi lovlærere, kalt “judaister”, var kommet inn i menighetene og forkynte at de troende måtte la seg omskjære. Judaistene benektet ikke at det var nødvendig å tro på Jesus for å bli frelst, men det var ikke tilstrekkelig. I tillegg til troen måtte man la seg omskjære og holde Moseloven. Det ble et slags “blandingsevangelium”. Paulus tordnet mot dette og kaller det et annet evangelium.

Hva er et annet evangelium? Det er et evangelium som bygger på hva som helst annet enn det som Jesus har gjort, et evangelium som legger noe til det Jesus har gjort, eller et evangelium som blander inn det minste av loven, selvstrev eller egne gjerninger som grunnlag for frelse eller det kristne liv!  Da blir det sammenblanding av religion og liv, og det fører bare til frustrasjon og nederlag.

Dessverre er det mye “blandingsevangelium”.  Mange tror at de må gjøre noe for å bli frelst, men frelsen er en gave. Mange kristne kjenner hele tiden fordømmelse fordi de gjør for lite for Gud, eller ikke får det til.  Et “blandingsevangelium” har ingen kraft. Kraften ligger ene og alene i de gode nyhetene om hva Jesus har gjort. Og det Jesus har gjort er rett og slett nok!

Paulus er tydelig i sin tale. Det finnes bare ett evangelium, og det handler ikke om hva vi skal gjøre, men om hva Jesus har gjort!

“Men selv om vi eller en engel fra himmelen skulle forkynne dere et annet evangelium enn det vi har forkynt dere, han være forbannet!”   Galaterne 1:8

Del denne

Ubetinget kjærlighet til mennesker og respekt for det enkelte menneskes verdi  er en sterk bibelsk og kristen tanke som springer ut fra skapelsen og ikke minst fra Jesus selv. Religionsfriheten og ytringsfriheten er verdier som det er verd å kjempe for, og der hvor disse friheter ser ut til å kollidere, vil våre holdninger hjelpe oss å sette de rette grensene og møte meningsmotstandere med både tydelighet og respekt.

Den intolerante toleransen
Humanismen er den nye folkereligionen. Humanismen bruker mange ord som høres kristne ut. Kjærlighet, forståelse, respekt og toleranse er noen av dem. Men innholdet blir annerledes. Det blir kjærlighet uten moral, forståelse uten  sannhet , respekt uten normer, og toleranse uten tydelighet.  Jeg mener det er all grunn til å respektere homofile, men jeg forventer også respekt for det syn at ekteskapet er en gudgitt ordning mellom en mann og en kvinne.  Det skulle bare mangle om vi ikke respekterte muslimer og mennesker uansett religion, men samtidig forventer jeg respekt for min frimodige tro på at Jesus er verdens frelser.  Voltaire som regnes som den moderne humanismens far, uttalte: “Jeg er dypt uenig i dine meninger, men vil inntil døden forsvare din rett til å ytre dem”. Årets utdeling av ”Fritt Ord-prisen” kan det være mange meninger om, men den ga en underlig følelse av at noen mener at “fritt ord” ikke skal gjelde alle.

Religion
Kristendommen har ofte framstått hard og respektløs. Den offisielle kristne kirke har mange mørke sider gjennom historien. Den kristne religionen er ikke bedre enn de andre. Fremmedfrykt eller rasisme har ingen basis i Bibelen. Evangeliet handler om at Gud elsker alle mennesker like høyt, og at han sendte Jesus for alle menneskers synd og skyld. Guds nåde er ubegrenset, den gjelder alle og alle slags mennesker. Dette er så totalt annerledes enn religion. Religion er menneskets vei til Gud, men Jesus er Gud vei til oss. Gjennom Jesus kan alle mennesker komme til Gud. Med en dyp respekt for og kjærlighet til alle mennesker vil jeg forkynne de gode nyhetene, at ved tro på Jesus kan hvert menneske få relasjon med Gud!

Del denne

Finanskrisen har preget nyhetsbildet de siste månedene. Hele verden er berørt, og vi er vitne til hvordan børser og valutakurser beveger seg i takt med både realiteter og psykologiske effekter. Selvfølgelig er dette ramme alvor, og i den vestlige verden og ikke minst i Norge har vi alt for lenge levd på en bølge av velstand uten å ta hensyn til de faresignaler som har vært i lang tid. Verden må gå videre, og ting vil balansere seg og gå seg til, og også etter denne krisen vil vi i Norge være blant de som lever på verdens solside. Men vi har fått en kraftig vekker og påminnelse om at milliarder på bok og i oljefond ikke må være tryggheten i vår tilværelse verken som nasjon eller som personer. Alt kan snus opp ned i løpet av meget kort tid.

Det store bildet
Noen mener at finanskrisen er et tegn på at vi lever i endens tid. Svaret er både ja og nei. Bibelen sier at vi skal forstå tiden vi lever i, men den advarer oss mot å være for detaljerte eller “spissfindige” i vår forståelse av det profetiske ord. Det gjelder å se det store bildet. Samtidig er det ingen tvil om at endens tid vil være full av tegn, hendelser og rystelser både i skaperverket og i nasjonene. Finansverdenen er en del av dette. Ustabilitet, frykt og forvirring vil være blant årsakene til at verden begynner å rope på den sterke mannen som kan løse alle problemer, og svaret på dette vil i sin tid bli mannen som Bibelen betegner som Antikrist.
Jesus taler tydelig om alt som skal komme over jorden i endens tid. Han sier at menneskene skal bli maktesløse på grunn av frykt for det som skal komme over jorden. Ingen tvil om at vi ser opptakten til dette på mange områder i vår tid. Krig, terror, jordskjelv, naturkatastrofer og finanskriser er noen av stikkordene. Men dette betyr absolutt ikke at vi skal overgi oss til elendigheten. Hvorfor leve miljøbevisst og arbeide for fred når verden går under i alle fall? En slik holdning er feil. Vi vil arbeide konstruktivt for å ta vare på vår klode, og vi vil be og arbeide for fred og forsoning mellom mennesker av all vår kraft. Samtidig som vi vet hvordan det går til slutt, vil vi være helhjertet opptatt av å gjøre verden til et bedre sted!

Del denne

Joralf Gjerstad fra Snåsa er uten tvil en interessant og spesiell person. Hans motiver synes edle, og rapportene fra mennesker som har fått hjelp kan vi ikke benekte. Mange spør seg hva dette fenomenet er og hvilke krefter som virker gjennom ham, og svarene er tydeligvis mange, fra Gud til djevelen. Jeg tror ikke alt er svart-hvitt. Gud har lagt positive krefter ned i oss mennesker som kan hjelpe, styrke og noen ganger helbrede. Et godt smil, en varm omfavnelse, en åpen samtale, omsorg og kjærlighet, ja, vi vet at det hjelper. Noen er kanskje mer utrustet på disse områder enn andre.  

Ny åpenhet
Generelt er det en helt ny åpenhet i vårt samfunn for alternativ medisin og alternative former for helbredelse. Det hører sammen med en type “ny-åndelighet” som er på gang i vårt samfunn. Det er positivt, selv om ikke alt er like bra som serveres på tidens torg. Det er på høy tid at folk forstår at verken materialismen eller vitenskapen har svaret på alle spørsmål eller i seg selv kan gjøre livet lykkelig. Dessverre har resultatet i vårt velferdssamfunn blitt alt for mange “tomme hjerter” og en mengde moderne livsstilsykdommer. Ole Paus uttalte: “Vi har alt, men det er også alt vi har!”

Skolemedisin og det alternative
Den vanlige skolemedisinen har selvfølgelig sine begrensninger og sin utilstrekkelighet, og legevitenskapen har ikke på noen måter løst alle menneskehetens problemer. Likevel vet vi mye mer om hva denne står for både når det gjelder muligheter og begrensninger, enn det som er dokumentert i de alternative metodene. Her tror jeg medaljen har en bakside. Når vi går de alternative metodene etter i sømmene ser vi at flere av dem har et opphav i østlige religioner eller bygger på andre mystiske og udefinerte forutsetninger. Jeg tror det finnes noe som er både bedre og tryggere enn dette!

Over bekken etter vann
Den nye religiøse åpenheten i det norske folk er en stor mulighet og utfordring for det kristne budskap. Vi behøver nemlig ikke å gå “over bekken etter vann”. Jeg har personlig opplevd helbredelse flere ganger, og også bedt for syke som har blitt friske. Kristne har til alle tider praktisert forbønn gjennom enkel tro på Guds ord i Bibelen og kraften i Jesu navn. Det er selvfølgelig heller ingen motsetning mellom dette og det legene gjør. Kristen helbredelse handler ikke om varme hender eller mystiske fenomener, men om enkelt tro på det Jesus har sagt og det Jesus har gjort på korset. I en tid med stor åpenhet for det åndelige er mitt råd; vær frimodig, snakk med mennesker om Jesus, og praktiser håndspåleggelse og forbønn i hans navn.

Del denne

Vi er veldig oppatt av at Gud må gjøre noe. Derfor ber vi om at Gud må gripe inn i våre personlige situasjoner, og med tanke på land og folk roper vi til Gud om at han må gripe inn og sende vekkelse. Selvsagt er det mange situasjoner hvor vi behøver å se Guds forvandlende kraft. Likevel blir det ofte mye mas og strev, og lite tro og hvile! Hvis vi bare ba litt mer, trodde litt mer og gjorde litt mer, vil det bryte gjennom, og hele tiden føler vi at det er rett rundt hjørnet. Vi oppfører oss som om Gud er langt borte, enda han er nær ved. Lovsang og bønn handler om å få Gud til å komme og gjøre noe, i stedet for å takke for det han har gjort. Det blir nesten som om vi med vår innsats må forandre Gud slik at han blir villig til å gjøre noe. Men Bibelens budskap er at Gud har gjort alt det som må gjøres - en gang for alle! Med andre ord, gjort er gjort!

Blikket festet på Jesus
I Efeserbrevets første kapittel kan vi lese om hvordan Paulus ba for menigheten. Man kunne tenke at han ba om at de måtte få mer kraft, være mer ivrige, vinne flere for Gud, og oppleve større ting. Men egentlig ber han bare om en eneste ting, at de må få se klarere hvem Jesus er og hva han har gjort på korset. Her tror jeg vi rører ved kjernen. Vi trenger et fornyet fokus på hva Jesus har gjort for oss. Det forløser takk og tilbedelse, bønn og tro, renhet og hellighet, og kraft til liv og tjeneste. Når menighetens forkynnelse og lovsang slutter å handle om alt det vi må gjøre og i stedet handler om det Jesus har gjort, kommer det forløsning og respons fra hjertene. Vår forståelse av kristenliv, menighetsliv og tjeneste blir totalt forandret når vi baserer det 100 % på det som Jesus har gjort. Den enkle troskapen og kjærligheten til Jesus blir drivkraften i våre liv. Da skal vi også få se at det vi har bedt om og lengtet etter blir en virkelighet.

Del denne