Gud har en uendelig stor sirkel av kjærlighet. Den omfatter alle mennesker på kloden.  Dessverre er ikke alltid våre sirkler så store. Bibelen forteller hvordan Peter begrenset sin sirkel til bare jøder. Han var veldig skeptisk når Gud kalte ham til å gå til hedningen Kornelius. Heldigvis ble han overbevist og sa med stor frimodighet: “Gud har vist meg at jeg ikke skal kalle noe menneske vanhellig eller urent”, og “I sannhet skjønner jeg at Gud ikke gjør forskjell på folk“. Les historien i Apostlenes Gjerninger, kapittel 10.

Den kristne religionen
Den “kristne religionen” med alle sine bud og krav har holdt mange borte fra “den gode sirkel”. Mange har blitt ekskludert fra “det gode selskap” i menigheten når det har gått i stykket for dem i livet. Det unge paret som “måtte” gifte seg. Den unge kvinnen som ble gravid utenom ekteskap. Den nyfrelste alkoholikeren som hadde et tilbakefall. Ungdommen som vokste opp i menigheten, men som gjorde opprør mot det loviske og fastlagte mønster. Slik kunne vi fortsette. Listen vil bli lang. Det handler ikke om å unnskylde synd eller om at alt er like bra, men om å akseptere og respektere hverandre, og ha omsorg for den som strever og sliter.

Jesus er for alle
Verden er vidåpen for Jesus, men mange er ikke åpne for kirken eller de kristne. Den kristne religionen er ikke attraktiv. Vi må utvide våre hjerter og gi plass for nye mennesker i våre sirkler. Hverdagen er vår viktigste arena for å berøre mennesker med Guds kjærlighet. All religion har i sitt vesen å ekskludere mennesker på grunn av hvem de er eller hva de gjør, men Jesus inkluderer alle, og de gode nyhetene om hva Jesus har gjort på korset tilhører alle.

Ut av religionens trange sirkel
Hva er forskjellen på religion og ekte kristen tro? Religion handler om å gjøre, kristen tro handler om at det er gjort. Det er stor forskjell på gjøre og gjort. Hvert eneste menneske fortjener å få høre alt om han som ga sitt liv for dem, slik at de kan ta imot den største av alle gaver, evig liv! I kirker og bedehus i Norge forkynnes Guds Ord stort sett for de samme menneskene hver søndag. Det er på tide å komme ut av religionens trange sirkel. Ut av det innadvendte og inn i det utadvendte!

Del denne

Verden har forandret seg radikalt de siste tiårene.  Ingenting er lenger “sikkert som banken”. De bestående normer og institusjoner som tidligere skapte trygge rammer rundt menneskers liv, fungerer ikke lenger på samme måte.  Det gjør heller ikke kirken. Vi ser at begrepene “kristen” og “kirke” stadig utvannes og tilpasses tidens trender, og mange vet ikke hva de skal tro. Derfor er det viktig å definere hva det er å være en kristen, og hva er det å være menighet eller kirke i vår tid.

Tilbake til Jesus
For meg blir svaret å gå “tilbake til Jesus”. Jesus er selve kristendommens kjerne. Verden behøver å møte en kirke som ligner Jesus.  Den institusjonelle og religiøse kirke har ikke svaret, men Jesus er svaret. Den kirke som har Jesu liv og som ligner Ham, vil ikke bare overleve, men vokse! Jesus brydde seg om mennesker, Jesus var sosial og bygde relasjoner, Jesus var full av nåde og sannhet, Jesus levde i det overnaturlige, Jesus var bevisst sin identitet og sitt oppdrag. Slik kunne vi fortsette!

Identitet
Jesus var bevisst sin identitet. Han visste hvem han var, hvor han kom fra, og hvilket oppdrag han hadde i denne verden. Som kristne må vi vite det samme.  Vår identitet er ikke “vi lutheranere”, “vi baptister”, “vi pinsevenner”, “vi karismatikere” osv., men vår identitet er i Jesus. Vi er Guds barn, borgere av himmelens rike, jordens salt og verdens lys, og vi er Jesus til stede i verden. Vi er kristne! Vi er kirken! Kirke er ikke et sted vi går til, men det er noe vi er. Kirkebygninger og funksjonelle lokaliteter har sin hensikt, men de er ikke menigheten eller kirken! Vi går ikke til kirken på søndag, vi kommer sammen som kirke! Hvis vi skal være en relevant  kirke for mennesker i vår tid, må vi forstå at kirke er et liv blant mennesker der de er.

Oppdrag
Jesus var fokusert på sitt oppdrag. Det bør vi også være. Jesus sier at slik han var sendt til verden, er vi sendt til verden. Vi er her i Kristi sted, på hans vegne. Ikke som sinte krigere som fordømmer mennesker, men som gode ambassadører.
Erkebiskop William Temple uttalte i sin tid: “Kirken er den eneste institusjon som eksisterer til fordel for de som ikke er medlemmer“.  Verden er full av selvopptatte kristne, spesielt i den vestlige verden, som kommer “til kirken” på søndag for å få.  Tradisjonalisme, innadvendthet og loviskhet gjør at mange ikke lenger kommer til møter og gudstjenester. Det ble for tungt. Når vi kommer sammen er det for å få for å gi! Vi må ut av det innadvendte og inn i det utadvendte!  Vårt oppdrag er rett og slett å redde verden!

Kirke der folk er
Jeg tror vi må være kirke der folk er, i hverdagen. Det vil også fylle våre kirkebygninger med mennesker som har møtt Jesus som er realitet i sine liv, og fått sine behov møtt, gjennom oss!

Del denne

Kristne mennesker har dessverre lett for å bli feilfokusert. Hvis vi tar fokuset bort fra Jesus, blir kristenlivet ganske slitsomt! Det blir religion.

Det er lett å få feil fokus. Noen lever etter sine følelser, og kristenlivet preges av fordømmelse og skyldfølelse. Andre er mest opptatt av den siste profetien de fikk, i stedet for å fylle seg med Guds Ord. Noen sender sine bønnemner til predikanter over hele verden, i håp om at kraften til bønnesvar eller helbredelse skal finnes et eller annet sted, i stedet for å feste blikket på hva Jesus har gjort. Andre legger vekten på spesielle og “dype” åndelige temaer og fortolkninger, i stedet for den enkle kjærligheten til Guds Ord. I sin lengsel etter mer av Gud tiltrekkes mange av miljøer som preges av mystiske og merkelige åndelige fenomener, i stedet for å fokusere på kraften i evangeliet. Noen utvikler spesielle former for åndelig krigføring i stedet for å stå fast i den seieren Jesus har vunnet. Listen kunne blitt lang. Jeg sier ikke at alt er galt, jeg sier bare at fokuset lett blir feil.

Vi er oppatt av at Gud må gjøre noe. Selvsagt er det mange situasjoner hvor vi behøver å se Guds forvandlende kraft. Likevel blir det mye “å streve” i stedet for “å leve”! Lovisk strev avløses av karismatisk strev. Hvis vi bare ba litt mer, trodde litt mer og gjorde litt mer, ville det bryte gjennom, og hele tiden føler vi at det er “rett rundt hjørnet”. Vi oppfører oss som om Gud er langt borte, enda han er nær ved. Lovsang og bønn handler om å få Gud til å komme og gjøre noe, i stedet for å takke for det han har gjort. Det blir som om vi med vår innsats må forandre Gud slik at han blir villig til å gripe inn. Men de gode nyhetene er at Gud har gjort alt det som må gjøres - en gang for alle! Det vi skal gjøre er å ta imot og takke, og leve i det. Og Den Hellige Ånds oppgave er å formidle til oss det Jesus har gjort!

Paulus bønner i Efeserbrevet fascinerer meg. Han ber ikke om at de troende skal få mer kraft, være mer ivrige, vinne flere for Gud, og oppleve større ting. Men først og fremst ber han om at de må få se hvem Jesus er og hva han har gjort på korset. Her er vi ved kjernen. Et fornyet fokus  hva Jesus har gjort for oss. Det forløser takk og tilbedelse, bønn og tro, vekst og hellighet, og kraft til liv og tjeneste. Når menighetens forkynnelse og lovsang slutter å handle om alt det vi må gjøre og i stedet handler om det Jesus har gjort, kommer det respons fra hjertene. Vår forståelse av kristenliv, menighetsliv og tjeneste blir totalt forandret når vi baserer det 100 % på det som Jesus har gjort. Da skal vi også få se at det vi har bedt om og lengtet etter blir en virkelighet.

Del denne

Karismakirken i Stavanger har knyttet seg til Pinsebevegelsen.  På menighetens nettside (www.karisma.no) kan du lese om bakgrunnen og begrunnelsen for dette.
Pinsebevegelsens ukeavis, Korsets Seier, intervjuer meg i den forbindelse, og både overskrift og billedtekst legger vekt på at så vel menigheten som Clementsen “finner tilbake til røttene”. For øvrig et bra intervju som forklarer bakgrunnen på en god måte.

Tilbake - eller framover
Kombinasjonen av å være bevisst på sin bakgrunn og sine røtter, og samtidig leve i stadig utvikling og forandring,  gir sunnhet,  balanse og styrke i livet.  Verken Clementsen eller Karismakirken har noen gang forlatt eller fornektet våre røtter. Beslutningen om å tilknytte oss Pinsebevegelsen, er ikke motivert ut fra “rotløshet” eller lengsel etter å “komme tilbake”, men ut fra hva vi tror er det beste med tanke på framtiden!
Vi forlot den offisielle Pinsebevegelsen i Norge i 1992 i en tid med mange brytninger. Men det betyr ikke at vi har vært uten røtter. Røttene har vært der, først og fremst i Kristus, men også i historien. Menigheten ble opprinnelig grunnlagt i 1916, og på slutten av 80-tallet gikk den igjennom en revitalisering og omstrukturering. Vi ønsker å leve i stadig forandring - og se framover!
Gode relasjoner har også vært der hele tiden med så vel pastorer og menigheter i Pinsebevegelsen som med mange andre i ulik sammenheng. Røtter og ståsted må aldri sette grenser i forhold til andre.

Historieskapere, ikke historietjenere
Pastor Brian Houston sier: “Vi er takknemlig for fedrene, men har større lojalitet til framtiden. Vi vil være historieskapere, ikke historietjenere. Vi vil lære av historien, men ikke gjenta den. Du kan bygge noe som skaper historie, men du gjør det ikke ved å forbli i det forutsigbare og kjente, men ved å bevege deg mot det ukjente og uforutsigbare. Du trenger ikke å snu ryggen til dine røtter, og det finnes områder der du skal være forutsigbar, men samtidig vil jeg utfordre deg til å være overgitt til det uforutsigbare.”
Jeg er enig med pastor Houston i hans konklusjon: “Erfaring er en god tjener, men en elendig herre!”

Fram til urkristendommen
Pinsebevegelsens grunnlegger i Norge, Thomas Ball Barrat, hadde nettopp denne innstillingen. Derfor ble ikke hans motto: “Tilbake til utkristendommen, men “Fram til urkristendommen!” Her er det en stor forskjell. Vi skal alltid framover!
En bil har både frontrute og bakspeil. Bakspeilet har sin viktige funksjon, men stort sett lønner det seg å se gjennom frontruten. Vi takker Gud for røtter og historie, samtidig som vi er overgitt til å tenke nytt og se framover!

Lange og kraftige røtter
Som menigheter og kristne har vi lange og kraftige røtter. Den første kirke ble født i ånd og kraft på pinsedag i Jerusalem for 2000 år siden. Her er vi koblet på en sterk og lang åndelig kraftlinje. Vi har også røtter i den menighet og åndelige sammenheng vi ble født inn i eller kom inn som kristne. Å tilhøre er lokal menighet er nødvendig, og å være en del av et konkret nettverk eller sammenheng kan gjøre oss sterkere. Men vi må skille ut hva som er gode, solide og levende røtter som gir oss livskraft og vekstmuligheter, og bli ferdige med visne og døde religiøse tradisjoner.
Uansett er ikke dette tiden for å blankpusse kirkesamfunn og tradisjoner, men behovet er åpne, utadvendte og inkluderende menigheter som står sammen i alt sitt mangfold for å bringe den levende Jesus til landet!

Del denne

I forbindelse med den ufattelige tragedien på Haiti siterer avisen “Vårt Land” den tidligere presidentkandidaten, Pat Robertsen. Han sier ifølge Vårt Land: “Noe skjedde for lenge siden i Haiti, og folk vil kanskje ikke snakke om det”.Han hender at haitierne, som en gang var under hælen til Frankrike, kom sammen og inngikk en avtale med djevelen om han hjalp dem å bli fri: “Vi skal tjene deg om du får oss fri fra franskmennene. Det er sant. Og så sa djevelen at det var en avtale”, sa Robertson på sitt program «The 700 Club» onsdag.Han sammenlignet Haiti med nabolandet Den Dominikanske republikk, som han sa er velstående, full av feriesteder osv. “I Haiti er det desperat fattigdom. Samme øya. De trenger å vende seg til Gud”, sa han videre. Så langt “Vårt Land”.

Feil forkynnelse og feil teologi
Jeg blir opprørt når jeg hører slik forkynnelse og slike uttalelser om dom og ødeleggelse. Når man sier at årsaken til jordskjelv og terror skyldes at nasjonene ikke følger Gud, indikerer det at det er Gud som sender dette som en straff. Jeg tror dette er feil forkynnelse og teologi. Vi lever ikke i den gamle pakt da Gud straffer nasjoner eller mennesker etter deres synder. Hvis Gud skulle straffe alle nasjoner eller mennesker for deres synder, ville hele verden gå under akkurat nå.

Haiti er ikke et nytt Sodoma
Selvsagt har det positive konsekvenser å følge Gud, tro hans ord og følge hans prinsipper. Det har også negative konsekvenser å snu ryggen til Gud, men at Gud sitter i himmelen klar til å sende sykdom over mennesker som gjør imot hans ord, eller sende bomber og jordskjelv over nasjoner hvor det er mye synd og ugudelighet, er en helt annen “religion” enn kristen tro. Vi lever ikke i den gamle pakts tid, og det som skjedde i Sodoma og Gomorra kommer ikke til å skje igjen på samme måte i den tid vi lever. Årsaken til det er Jesu Kristi kors!

Korset forandret alt
Det skjedde noe på korset. Guds straff og vrede over synd og ugudelighet rammet Jesus, Guds sønn ble et offer for alle menneskers synd og ugudelighet. Gud er ikke sint på verken mennesker eller nasjoner. Fiendskapet er brutt, og nå forkynnes nådens evangelium som et tilbud til alle mennesker. Det betyr ikke at Gud godkjenner synd, men han har gjort noe med selv kjernen til problemet da Hans sønn ble til synd for oss og Gud forsonet hele verden med seg selv. Han holder ikke menneskenes synder opp imot oss mer, sier Bibelen.

Det kommer en dom
Det kommer en tid da Jesus skal komme tilbake og Gud skal dømme nasjonene, Inntil da skal vi be for mennesker og nasjoner, forkynne evangeliet om Jesus Kristus, og hjelpe alt vi kan overalt der det er nød. Guds plan er å frelse hele verden, og det er der vi som kristne skal hå vårt fokus!

Gud velsigne Haiti!

Del denne

Jeg leser i dag at TV2 ikke fornyer kontrakten med Egil Svartdahl og TV-Inter. Enda en ny TV-kanal som blir så kommersiell at det ikke er behov for noe av det viktigste for alle mennesker, tro og livskvalitet. Dette er beklagelig. Overalt møter jeg mennesker, også av de som ikke bekjenner seg til kristen tro, som ser på Egils program med stor interesse. Jesus hører hjemme blant folket, og det gjør også kristen TV.

Vi har flere 24 timers kristne TV-kanaler som når vårt land.  Det ligger et stort engasjement bak disse kanalene. Jeg sier ikke at alt er dårlig, men helhetsinntrykket disse kanalene gir er at dette er indremedisin for kristne, og ofte en spesiell type karismatiske kristne. Mange av programmene viser tydelig  gapet mellom de kristne og den verden vi skal vinne, og de bekrefter den innadvendthet, isolasjon og selvopptatthet  som mye av den kristne verden befinner seg i.  For min del har jeg mistet mye av interessen for og troen på de kristne TV-kanalene, og noen ganger er min eneste “bønn” at ikke-kristne mennesker ikke skal slå på TVn eller zappe seg innom disse kanalene og få bekreftet sine fordommer og motforestillinger mot kristen tro.

Både fraværet av god kristen Tv på kanaler som Tv2 og all den kristne ukulturen som foregår på de kristne kanalene, overbeviser meg mer enn noen gang om at vi trenger en ny type kristen TV- kanal i Norge.  Jeg tenker på en bred allmenn TV- kanal som har som hovedmål å presentere evangeliet - de gode nyhetene om Jesus - på en relevant og spennende måte, og en kanal som har stor bredde av programmer innen nyhets- og aktualitetssektoren, politikk og samfunn, kultur og kirke, barn, ungdom og familie, og film og underholdning.  Alle programmer må ikke være “kristne”, men alle programmer vi ha sunne og gode verdier i bunnen og ha positiv grunnholdning til verden og menneskene rundt oss. Det betyr at høy kvalitet både i innhold og presentasjon er en selvfølge.

Hvis dette skal lykkes, må kristne stå bredt sammen på tvers av kirkesamfunn. Her må tunge aktører inn, alt fra forretningsfolk til evangeliske trossamfunn og mediabevisste og dyktige kristne ledere i et unikt og historisk samarbeid om det som er aller viktigst. Norge behøver å høre de gode nyhetene om Jesus, og Norge behøver en bred allmenn TV-kanal som ikke tjener kommersielle interesser, men menneskers beste! Dette burde være mulig hvis vi ta konsekvensene av at vi er ikke kirker eller kristne for oss selv, men for andre - og for alle!

Del denne

På vei hjem fra et besøk i Israel overnattet jeg på et hotell i London. Der kom jeg i samtale med en forretningsmann fra India. Han var hindu og meget religiøs, som indere flest. Han fortalte at han likte å besøke kirker, templer og moskeer for å se på arkitekturen og de religiøse symbolene. Når jeg fortalte at jeg var pastor ble hans interesse og nysgjerrighet fanget. Han ble forundret når jeg fortalte ham at jeg egentlig ikke var opptatt av religion. Jeg måtte selvsagt forklare nærmere.

Religion eller Jesus
Jeg fortalte mannen at ingen religion er veien til Gud. Det er ikke frelse verken i kirker, templer, krusifikser, religiøse ritualer eller gode gjerninger. Ikke engang kristendommen som religion kan frelse! Jesus har gjort alt ferdig gjennom sin død og oppstandelse. Det eneste vi kan eller må gjøre er å ta imot det som er gjort. Dette er de gode nyhetene! Når Gud skulle frelse verden sendte han ikke en religion, men en person, sin egen sønn! Det betyr at Gud inviterer oss til en levende og personlig relasjon. Dette er kjernen i hele kristenlivet, nemlig å forstå hvem Jesus er og hva han har gjort for oss. Det må være vårt fokus, og det er dette hvert eneste menneske i vårt land trenger å høre!

Del denne

Etter Michael Jacksons tragiske død har mange vært opptatt av og spekulert i hva slags tro popstjernen egentlig hadde. Ble Michael Jackson frelst? Media melder at interessen for dette vært spesielt stor blant Amerikas fargede kristne. Man ønsker en forvisning om at Michael kom til himmelen. Også her hjemme har spørsmål vært reist rundt det samme.

Michael Jacksons “memorial service” ble sett av hundretalls millioner over hele verden. Minneseremonien ga ikke noe entydig svar om Michaels personlige tro, men det gledelige var at Jesu navn ble tydelig nevnt og flere av sangene ga et klart Jesus-vitnesbyrd, f. eks sangen “Jesus is love”. At Andrea Chrouch og hans kor sang “Soon and very soon” da kisten ble båret inn, var en sterk opplevelse og satte tonen for seremonien!

Etter Michael Jacksons død kom det ut rykter om at Andrae Chrouch hadde bedt frelsesbønn med Michael noen uke før hans plutselige dødsfall. En venn av Andraes søster, Sandra, spredte dette via “facebook”. Dette har blitt tydelig dementert fra Andrae og Sandra Chrouch side. Det gledelige er at Chrouch har vært venn med Michael Jackson gjennom mange år, og det stemmer at de var sammen noen uker før han døde. Andrea Chrouch skriver i sitt “statement” om dette blant annet på “facebook”, at de holdt hverandre i hendene, sang og ba sammen. Godt å høre!

Jeg har selvsagt ikke svaret på om “Jacko” er i himmelen, men jeg ønsker det veldig sterkt!
Samtidig er det godt å vite at man ikke er med i den “komiteen” som bestemmer eller vet alt om hvem som blir frelst. Jeg tror det var Martin Luther som uttalte noe i denne retning (fritt sitert):
“Når jeg kommer til himmelen vil jeg bli forundret over alle de som er der som jeg ikke trodde skulle være der, og over alle de som ikke er der som jeg hadde forventet skulle være der, men mest av alt blir jeg forundret over at jeg er der selv”. 

Vi kristne har vært veldig flinke til å finne grunner til at folk ikke er kristne eller ikke kommer til himmelen. Ofte har vi tenkt folk “ut” i stedet for “inn”. Vi ser på folks livsstil, hører folks meninger, og trekker slutninger på helt feil grunnlag. Jesus kom ikke for å dømme verden, hvordan i all verden kan vi ha rett til gjøre det?

Samtidig er vi kalt til å vise mennesker veien til himmelen. Veien er Jesus og bare Jesus!
Troen på Jesus og det han har gjort for oss er veien til himmelen.

Del denne

Paulus brev til Galaterne er adressert til en gruppe menigheter i provinsen Galatia i nåværende Tyrkia.
Apostelen er opprørt fordi lovlærere, kalt “judaister”, var kommet inn i menighetene og forkynte at de troende måtte la seg omskjære. Judaistene benektet ikke at det var nødvendig å tro på Jesus for å bli frelst, men det var ikke tilstrekkelig. I tillegg til troen måtte man la seg omskjære og holde Moseloven. Det ble et slags “blandingsevangelium”. Paulus tordnet mot dette og kaller det et annet evangelium.

Hva er et annet evangelium? Det er et evangelium som bygger på hva som helst annet enn det som Jesus har gjort, et evangelium som legger noe til det Jesus har gjort, eller et evangelium som blander inn det minste av loven, selvstrev eller egne gjerninger som grunnlag for frelse eller det kristne liv!  Da blir det sammenblanding av religion og liv, og det fører bare til frustrasjon og nederlag.

Dessverre er det mye “blandingsevangelium”.  Mange tror at de må gjøre noe for å bli frelst, men frelsen er en gave. Mange kristne kjenner hele tiden fordømmelse fordi de gjør for lite for Gud, eller ikke får det til.  Et “blandingsevangelium” har ingen kraft. Kraften ligger ene og alene i de gode nyhetene om hva Jesus har gjort. Og det Jesus har gjort er rett og slett nok!

Paulus er tydelig i sin tale. Det finnes bare ett evangelium, og det handler ikke om hva vi skal gjøre, men om hva Jesus har gjort!

“Men selv om vi eller en engel fra himmelen skulle forkynne dere et annet evangelium enn det vi har forkynt dere, han være forbannet!”   Galaterne 1:8

Del denne

Ubetinget kjærlighet til mennesker og respekt for det enkelte menneskes verdi  er en sterk bibelsk og kristen tanke som springer ut fra skapelsen og ikke minst fra Jesus selv. Religionsfriheten og ytringsfriheten er verdier som det er verd å kjempe for, og der hvor disse friheter ser ut til å kollidere, vil våre holdninger hjelpe oss å sette de rette grensene og møte meningsmotstandere med både tydelighet og respekt.

Den intolerante toleransen
Humanismen er den nye folkereligionen. Humanismen bruker mange ord som høres kristne ut. Kjærlighet, forståelse, respekt og toleranse er noen av dem. Men innholdet blir annerledes. Det blir kjærlighet uten moral, forståelse uten  sannhet , respekt uten normer, og toleranse uten tydelighet.  Jeg mener det er all grunn til å respektere homofile, men jeg forventer også respekt for det syn at ekteskapet er en gudgitt ordning mellom en mann og en kvinne.  Det skulle bare mangle om vi ikke respekterte muslimer og mennesker uansett religion, men samtidig forventer jeg respekt for min frimodige tro på at Jesus er verdens frelser.  Voltaire som regnes som den moderne humanismens far, uttalte: “Jeg er dypt uenig i dine meninger, men vil inntil døden forsvare din rett til å ytre dem”. Årets utdeling av ”Fritt Ord-prisen” kan det være mange meninger om, men den ga en underlig følelse av at noen mener at “fritt ord” ikke skal gjelde alle.

Religion
Kristendommen har ofte framstått hard og respektløs. Den offisielle kristne kirke har mange mørke sider gjennom historien. Den kristne religionen er ikke bedre enn de andre. Fremmedfrykt eller rasisme har ingen basis i Bibelen. Evangeliet handler om at Gud elsker alle mennesker like høyt, og at han sendte Jesus for alle menneskers synd og skyld. Guds nåde er ubegrenset, den gjelder alle og alle slags mennesker. Dette er så totalt annerledes enn religion. Religion er menneskets vei til Gud, men Jesus er Gud vei til oss. Gjennom Jesus kan alle mennesker komme til Gud. Med en dyp respekt for og kjærlighet til alle mennesker vil jeg forkynne de gode nyhetene, at ved tro på Jesus kan hvert menneske få relasjon med Gud!

Del denne