Igjen har folk vært ute og antydet at massakren på Utøya var en advarende finger fra Gud. Bakgrunnen skal være synden i landet og Norges negative holdning til Israel. Det er forfatter og satstsviter Per Haakonsen som har kommet med slike uttalelser i et KrF arrangement i Sarpsborg. Med sommerens tragiske massakre på Utøya på litt mer avstand, har det vært flere røster som har antydet at det er en sammenheng mellom tragedien og Guds straff og dom. Jeg reagerer sterkt på dette. Det gjenspeiler en feilaktig domstankegang som vi møter igjen og igjen når det skjer naturkatastrofer og ulykker.

I fjor høst etter det som skjedde i regjeringsbygget og på Utøya skrev den samme Per Haakonsen i avisen Dagen og hevdet at det kunne være en sammenheng mellom Norges nei til å selge olje til Israel på slutten av 70-tallet og ulykken med Alexander Kielland-plattformen i mars 1980 da 123 mennesker døde. Forfatteren sier også at “ungommen på Utøya var nok på sett og vis uskyldige”, men samtidig bemerker han at utenriksministren holdt en anti-israelsk tale på Utøya, og ved siden av ham sto plakaten “Boikott Israel”. “Dagen etter kommer Anders Behring Brevik”, sier forfatteren og spør om vi “forstår det som skjer”. Flere har kommet med lignende utsagn. Tonen er siden Norge ikke omvender seg må Gud ty til tøffere metoder.

Jeg er glad for at vi lever i nådens tid. Vi har nylig feiret jul. Gud sendte ikke en bombe over Betlehem, men han sendte sin egen sønn i kjærlighet til alle mennesker på koden.

Det skjedde noe på korset som forandret alt til alle tider! Korset ble stedet hvor Gud straffet hele verdens synd i fortid, nåtid og framtid, og hvor forsoning ble tilveiebrakt for hvert eneste menneske på jord. “Gud var i Kristus og forlikte verden med seg selv, så han ikke tilregner dem overtredelsene deres”, sier Paulus (2.Kor 5:19). Og han ga oss som kristne en spesiell tjeneste; ikke dommens eller fordømmelsens tjeneste, men forsoningens tjeneste.

Det betyr ikke at Gud ikke lenger tar ondskap og urettferdighet på alvor. Men det gir oss et helt nytt syn på verden omkring oss, og ikke minst gir det en helt ny forståelse av vår oppgave som kristne, nemlig å forkynne evangeliet - de gode nyhetene - om hva Jesus har gjort.

Mange kristne har dessverre et forvirrende gudsbilde. De gir Gud skylden for hva ondskapen gjør, og i de mest meningsfulle situasjoner spør de Gud hva han mente med det. Verden ligger i det onde, men Gud står ikke bak det onde. Han har heller ingen mening med alt som skjer. Gud er heller ikke “etter oss” hver dag for å straffe eller belønne oss i forhold til våre gode eller dårlige gjerninger. Det er feil gudsbilde blandet med gammeltestamentlig teologi.

Jeg tror på bønn. Vi vil frimodig be for land og folk, og for de som styrer og regjerer vårt land. Det vil gi resultater og åpne nye dører for evangeliet. Jeg er med på at tragedier og katastrofer kan og skal vekke oss til bønn og samfunnsansvar, men jeg er ikke med på at Gud sitter i himmelen og sender eller indirekte tillater at uskyldige mennesker må dø på grunn av synden i et land.

Del denne

TV2 melder at Egil “Drillo” Olsen får trusler og stygge meldinger fra Israel-venner, og Drillo bekrefter at det tøffe ting som blir sagt imot ham. Etter min mening er dette en helt forkastelig oppførsel. Å fordømme de som fordømmer Israel er ikke i tråd med evangeliet og Jesus. Jesus tenkte vel heller i motsatt retning! Så dette kan vi bare beklage ovenfor Drillo og andre som får merke ekstreme “Israel-venners” vrede. Hvem enn disse folkene er tjener de i hvert fall ikke Israels sak.

På den annen side er det beklagelig at Egil “Drillo” Olsen engasjerer seg i en såkalt kulturboikott av Israel. Hans uttalelser i ulike sammenheng forteller også tydelig hvilken side han er på politisk, og hvor ensidig og ubalansert han oppfatter konflikten i Midt-Østen. At han bruker sin pondus og heltestatus som fotballtrener til å forfekte dette, beklager jeg. Men for all del, det er heldigvis ytringsfrihet i et demokratisk samfunn. Det gjelder også fotballtrenere, kunstnere og kulturelite.

Derfor er det også helt relvant å imøtegå Egil Olsens synspunkter med saklige argumenter, men trusler og domsord hører ikke hjemme i verken normal, saklig debattform, eller langt mindre i bibelsk og kristen oppførsel.

Del denne

Jeg trodde nesten ikke mine egne øyne da jeg leste i dagens aviser at Palestinakomiteen oppfordrer til boikott av og protest mot Israels innslag i Grand Prix. Politikk er politikk, men å blande dette inn i Eurovision Songcontest, blir meningsløst. Palestinakomiteen bommer fullstendig her. Forresten får de det travelt med å gå andre regimer også etter i sømmene. La oss vise oss som det folket og publikummet vi er og bør være, som heier og applauderer sanger og sangere fra alle land uten å gjøre dette til politikk. Jeg har ikke noe behøv for å forsvare alt Israels regjering gjør, men Midt-Østens eneste demokrati fortjener ingen boikott! Og uansett er det feilsått og dødfødt, ja, nærmest latterlig i denne settingen! Lykke til Israel og alle andre land på lørdag i Eurovision Songcontest (Melody Grand Prix)! Må den beste melodien vinne!

Del denne

I forbindelse med krigen i Gaza og bråket rundt støttedemonstrasjonen for Israel i Oslo, har det vært et sterkt mediafokus på “Israels venner”.
Dette er ikke en entydig gruppe, og her finnes alt fra sunne og sindige venner til andre som har et “romantisk”, ja, svermerisk forhold til Israel.
Først vil jeg uttrykke at jeg er ingen “erstatningsteolog” som hevder at den kristne kirke har tatt Israels plass. Gud spesifikke løfter til Israel, om landet og folket, står fast, og Guds frelsesplan er knyttet til det jødiske folk. Og Israel behøver venner, ikke minst i denne tid, men det er her som i alt annet, at det gjelder å holde seg på veien! 

Gammeltestamentlig virkelighetsforståelse
En del kristne har en “gammeltestamentlig virkelighetsforståelse” når det handler om Israel. Det fører lett til et fiendebilde av palestinere og arabere, og man opplever vår tids kriger nesten som en fortsettelse av det vi leser om i Det Gamle Testamente. Det blir helt feil. Israel er en sekulær stat, og landets ledere er ikke vår tids Moses eller Josva. I en slik virkelighetsforståelse blir alt med Israel og det jødiske folk  spennende og fantastisk, og Israel blir en erstatning for andre viktige ting som menighet, misjon og evangelisering.

Domsproblematikken
Jeg vil også nevne domsproblematikken. Man tenker på dom og forbannelse over Israels fiender, og forbannelse over de som er negative til Israel, eller de som ikke er “positive nok”. Dette er en farlig vei. Jo visst har det velsignelse over seg å følge Guds Ord, men slike holdninger viser bar at man ikke har forstått hva Jesus har gjort på korset.
Jeg har flere ganger hørt sagt at det ikke kan bli vekkelse i et land hvis ikke nasjonen velsigner Israel. Dette er feil både historisk og bibelsk. Under ateistiske og kommunistiske regimer har evangeliet gått fram. Gud frelser folk på tross av og ikke på grunn av. Det er ikke minst Israel selv et eksempel på.

For mye politikk
En del kristne har også et alt for politisk forhold til Israel. Da havner man i den grøften at man føler seg forpliktet til å støtte alt det Israel gjør, enten det er rett eller galt. Vi behøver ikke å være enige i alt det staten Israel gjør, og vi er ikke forpliktet til å ha meninger om alt som skjer innen regjering og parlament i Israel. Situasjonen i Midt-Østen er ikke svart - hvitt. Det gjøres feil på begge sider i konflikten. Og vi skal få se at på tross av mennesker og meninger både i Israel, araberstatene og i verden for øvrig, kommer Guds Ord til å gå i oppfyllelse.

Del denne