Igjen har folk vært ute og antydet at massakren på Utøya var en advarende finger fra Gud. Bakgrunnen skal være synden i landet og Norges negative holdning til Israel. Det er forfatter og satstsviter Per Haakonsen som har kommet med slike uttalelser i et KrF arrangement i Sarpsborg. Med sommerens tragiske massakre på Utøya på litt mer avstand, har det vært flere røster som har antydet at det er en sammenheng mellom tragedien og Guds straff og dom. Jeg reagerer sterkt på dette. Det gjenspeiler en feilaktig domstankegang som vi møter igjen og igjen når det skjer naturkatastrofer og ulykker.

I fjor høst etter det som skjedde i regjeringsbygget og på Utøya skrev den samme Per Haakonsen i avisen Dagen og hevdet at det kunne være en sammenheng mellom Norges nei til å selge olje til Israel på slutten av 70-tallet og ulykken med Alexander Kielland-plattformen i mars 1980 da 123 mennesker døde. Forfatteren sier også at “ungommen på Utøya var nok på sett og vis uskyldige”, men samtidig bemerker han at utenriksministren holdt en anti-israelsk tale på Utøya, og ved siden av ham sto plakaten “Boikott Israel”. “Dagen etter kommer Anders Behring Brevik”, sier forfatteren og spør om vi “forstår det som skjer”. Flere har kommet med lignende utsagn. Tonen er siden Norge ikke omvender seg må Gud ty til tøffere metoder.

Jeg er glad for at vi lever i nådens tid. Vi har nylig feiret jul. Gud sendte ikke en bombe over Betlehem, men han sendte sin egen sønn i kjærlighet til alle mennesker på koden.

Det skjedde noe på korset som forandret alt til alle tider! Korset ble stedet hvor Gud straffet hele verdens synd i fortid, nåtid og framtid, og hvor forsoning ble tilveiebrakt for hvert eneste menneske på jord. “Gud var i Kristus og forlikte verden med seg selv, så han ikke tilregner dem overtredelsene deres”, sier Paulus (2.Kor 5:19). Og han ga oss som kristne en spesiell tjeneste; ikke dommens eller fordømmelsens tjeneste, men forsoningens tjeneste.

Det betyr ikke at Gud ikke lenger tar ondskap og urettferdighet på alvor. Men det gir oss et helt nytt syn på verden omkring oss, og ikke minst gir det en helt ny forståelse av vår oppgave som kristne, nemlig å forkynne evangeliet - de gode nyhetene - om hva Jesus har gjort.

Mange kristne har dessverre et forvirrende gudsbilde. De gir Gud skylden for hva ondskapen gjør, og i de mest meningsfulle situasjoner spør de Gud hva han mente med det. Verden ligger i det onde, men Gud står ikke bak det onde. Han har heller ingen mening med alt som skjer. Gud er heller ikke “etter oss” hver dag for å straffe eller belønne oss i forhold til våre gode eller dårlige gjerninger. Det er feil gudsbilde blandet med gammeltestamentlig teologi.

Jeg tror på bønn. Vi vil frimodig be for land og folk, og for de som styrer og regjerer vårt land. Det vil gi resultater og åpne nye dører for evangeliet. Jeg er med på at tragedier og katastrofer kan og skal vekke oss til bønn og samfunnsansvar, men jeg er ikke med på at Gud sitter i himmelen og sender eller indirekte tillater at uskyldige mennesker må dø på grunn av synden i et land.

Del denne

Etter Michael Jacksons tragiske død har mange vært opptatt av og spekulert i hva slags tro popstjernen egentlig hadde. Ble Michael Jackson frelst? Media melder at interessen for dette vært spesielt stor blant Amerikas fargede kristne. Man ønsker en forvisning om at Michael kom til himmelen. Også her hjemme har spørsmål vært reist rundt det samme.

Michael Jacksons “memorial service” ble sett av hundretalls millioner over hele verden. Minneseremonien ga ikke noe entydig svar om Michaels personlige tro, men det gledelige var at Jesu navn ble tydelig nevnt og flere av sangene ga et klart Jesus-vitnesbyrd, f. eks sangen “Jesus is love”. At Andrea Chrouch og hans kor sang “Soon and very soon” da kisten ble båret inn, var en sterk opplevelse og satte tonen for seremonien!

Etter Michael Jacksons død kom det ut rykter om at Andrae Chrouch hadde bedt frelsesbønn med Michael noen uke før hans plutselige dødsfall. En venn av Andraes søster, Sandra, spredte dette via “facebook”. Dette har blitt tydelig dementert fra Andrae og Sandra Chrouch side. Det gledelige er at Chrouch har vært venn med Michael Jackson gjennom mange år, og det stemmer at de var sammen noen uker før han døde. Andrea Chrouch skriver i sitt “statement” om dette blant annet på “facebook”, at de holdt hverandre i hendene, sang og ba sammen. Godt å høre!

Jeg har selvsagt ikke svaret på om “Jacko” er i himmelen, men jeg ønsker det veldig sterkt!
Samtidig er det godt å vite at man ikke er med i den “komiteen” som bestemmer eller vet alt om hvem som blir frelst. Jeg tror det var Martin Luther som uttalte noe i denne retning (fritt sitert):
“Når jeg kommer til himmelen vil jeg bli forundret over alle de som er der som jeg ikke trodde skulle være der, og over alle de som ikke er der som jeg hadde forventet skulle være der, men mest av alt blir jeg forundret over at jeg er der selv”. 

Vi kristne har vært veldig flinke til å finne grunner til at folk ikke er kristne eller ikke kommer til himmelen. Ofte har vi tenkt folk “ut” i stedet for “inn”. Vi ser på folks livsstil, hører folks meninger, og trekker slutninger på helt feil grunnlag. Jesus kom ikke for å dømme verden, hvordan i all verden kan vi ha rett til gjøre det?

Samtidig er vi kalt til å vise mennesker veien til himmelen. Veien er Jesus og bare Jesus!
Troen på Jesus og det han har gjort for oss er veien til himmelen.

Del denne