Redaktør Helge Simmonnes hadde en klok og balansert kommentar i “Vårt Land” under tittelen “Israel rammer seg selv”.
Vi er alle sjokkerte over den tragedien som utspilte seg i havet utenfor Gaza.
At liv går tapt er alltid og uansett et nederlag.

Jeg er opptatt av Norges holdning og reaksjon. Norsk regjering og myndigheter er tidlig på banen i morgentimene med sin fordømmelse av Israel. I motsetning til  president Obama som selvsagt beklaget dette sterkt, men likevel ønsker en nærmere utredning av hva som har skjedd, før han uttaler seg for bastant, behøver ikke Norges regjering det. De vet nok til å fordømme!
Jan Egeland ved UPI brukte også enormt sterke ord i sin fordømmelse på TV i dag, og i sin negative beskrivelse av den demokratisk valgte israelske regjeringen.

Jeg er enig med statsministeren i at det bør komme en uanhengig - og upartisk- gransking av dette. Men jeg er uenig i at man er på banen med fordømmelse før man vet mer og hva som egentlig skjedde. Medias omtale av skipene som nødhjelpsskip bør også balanseres. Så vidt med bekjent handler det om skip med palestinaaktivister, ikke FN-personell eller Røde kors hjelpearbeidere, selv om det ikke forsvarer det som skjedde i morgentimene i dag.

En annen sak er at en del norske politikere ikke minst på den sosialistiske siden overdriver sin innflytelse når de straks tar ansvar for verdensfreden og er på banen og krever handlekraft i FN og boikott av Israel.

Når det gjelder blokaden av Gaza handler det grunnleggende ikke om å hindre nødhjelp, men om å hindre en opprustning av Hamasregimet, slik Simmones skriver om i sin kommentar.
Uavhengig av tragedien i morgentimene i dag forundrer det meg at ikke Egypts og de moderate araberlandenes holdning til Gazaregimet belyses mer av norske media. Hvorfor stenger Egypt grensene og blokkerer Hamasregimet? Sannsynligvis av samme grunn som Israel, å hindre en opprustning av Hamas. Hvorfor anklages ensidig Israel og ikke Egypt for dette?
Det skulle jo vært naturlig for araberlandene i nærheten å ønske å hjelpe sine egne.

Selvfølgelig må alle krefter nå settes inn for at sivilbefolkningen skal få hjelp, og vi må inderlig håpe at gode og moderate krefter i verdenspolitikken og i Midt-Østen kan hjelpe de impliserte parter med å få til dette.

De neste dagene vil vi få vite mer, og kanskje noen har uttalt seg for tidlig på et alt for tynt grunnlag.
I så fall kommer det neppe noen baklagelser.
Men at menneskeliv går tapt er alltid en tragedie, enten det er palestinske selvmordsbombere eller en militær aksjon som denne.

Det finnes også ukritiske og ytterligående røster blant både palestinavenner og Israelvenner, men nå er det grunn til å besinne seg og vente på saklig informasjon, og forsøke å se helheten i Midt-Østen problematikken både i historisk og i dagens perspektiv. Hvis ikke vi som har det på avstand kan tenke konstruktivt og debattere fredelig, er det ikke rart at det er vanskelig å kommunisere for de som lever i ildlinjen på begge sider av grensene.