Rundt hele verden har det i det siste vært oppslag om at dommedag er i morgen, lørdag 21. Mai. Finurlige utregningsmetoder av “profetiske dager og tider” er brukt for å få fram denne datoen. “Profeten” som står bak dette heter Harold Camping (89), president for en California lokalisert familieradiostasjon. Han var også på banen i 1994 med samme type profeti. Som vi vet skjedde ikke! Gjennom historien har det vært mange av disse feilslåtte profetiene - alt for mange. Man kan bare forundre seg over at det stadig er mennesker som går på slike ekstreme fantasier.

Bibelen taler om fire dommer. Den første er i fortid, og de tre andre ligger foran oss. Den første og viktigste av alle var når Jesus ble dømt på korset for alle verdens synder. Det betyr at den som tror på Ham aldri kommer til dommedag, fordi Jesus tok straffen og ble dømt i vårt sted (Johs 3:18).

For det andre taler Bibelen om Kristi domstol. En dag skal de troende fram for Kristi domstol. Dette er ikke en dom til frelse eller fortapelse, fordi man  allerede er blitt frelst og har kommet hjem til Gud. Men det er en bedømmelse av ens liv, og hver og en skal få sin lønn. Her er det mye å undre seg på, men det beste er å overlate dette til en nådig og rettferdig Gud. (1 Kor 3:8-15 / 2.Kor 5:10).

For det tredje taler Bibelen om dommen over nasjonene. Det skjer når Jesus kommer tilbake på Oljeberget. Antikrist samler sine tropper fra hele verden til krig mot Israel, og det er kamper i Jerusalem, ved Harmageddon, og i Josjafats dal. I Josjafats dal skal han dømme nasjonene. Vi leser om dette i profeten Joels tredje kapittel. (Joel 3:7)

Deretter oppretter Jesus det tusenårige fredsriket, som vil bli en fantastisk tid på jorden. Etter disse 1000 år venter den siste store dommen, kalt dommedag (Åp 20:11-15).

Mange sammenblander Jesu gjenkomst med dommedag, men det er vidt forskjellig hendelser.

Selvfølgelig finnes det ulike syn og bibeltolkninger om disse ting blant teologer og kristne retninger, men det er uansett ingen ting som tyder på at dommedag er i morgen! Det er minst 1000 år til!

Jeg anbefaler min bok “Livet i endens tid” - Hermon Forlag

Del denne

I går kveld vedtok KrFs landsmøte å endre en lovparagraf som gjør det mulig om 2 år å erstette den mye omtalte “bekjennelsesparagrafen” med en forpliktelse til partiets formål og verdier. Selv om jeg forstår godt begge syn i denne saken, tror jeg det var en god beslutning av landsmøtet å åpne for å denne forandringen.
En forpliktelse på partiets verdier, formål og program kan både styrke partiets kristne fundament og gi grunnlag for en framtidsrettet verdibasert politikk. Det som er viktig at at verdiene man forplikter seg på er tydelige. Min konklusjon er at dette er en spennende og framtidsrettet avgjørelse.

Nå er det viktig at det blir ro i partiet, og at man ikke fortsetter å diskutere forslagene til ny paragraf i to år til, fram til neste landsmøte. Det foreligger et forslag som tydelig henviser til at KrF bygger sin politikk på verdier hentet fra Bibelen og de kristne grunnverdier, og dette kommer altså opp til endelig avgjørelse om 2 år. Inntil da handler det om å arbeide politisk og styrke partiet på alle områder.
De gode sakene står i kø, og Norge behøver et samlet, framtidsrettet og kristent verdibasert parti på den politiske arena. Nå gjelder det å komme i posisjon og løfte partiet ved høstens kommunevalg og videre ved Stortingsvalget 2013. Dette er to viktige år som maner til bred samling og tydelig politikk hvor KrF kommer ut av baksetet og over i politikkens førersete! Noe av det viktigste ar at KrF er tidlig ute og setter betingelser til hvilke politiske spørsmål som er viktigst i et samarbeid med andre, i stedet for hele tiden å måtte forholde seg til andre partiers forutsetninger.

Dagfinn Høybråten har gjort en god jobb i det politiske Norge, og heldigvis er han med i hvert fall i 2 år til som representant fra Rogalandsbenken på Stortinget, og i viktige komiteer. Hvert rosende ord på landsmøtet fortjente han!

Jeg vil gratulerer Knut Aril Hareide med valget som ny leder. En samlende og framtidrettet avgjørelse. Vi vil stå bak Knut Aril i støtte og bønn. Knut Aril Hareide har gode lederkvaliterer, bygger på en tydelig kristen grunnvoll, og tenker moderne, visjonært og framtidsrettet. Sammen med øvrige partiledelse vil vi støtte ham i gjenreisingen av partiet. At Hans Olav Syvertsen ble parlamentarisk leder viser også bredde og styrke.

Jeg oppfordrer kritsenfolket til til samling rundt KrF, og ikke “kaste bort” sine stemmer på småpartier eller andre partier som har noen “kristne saker” uten samme bredden som KrF. Til de som har trukket seg fra KrF vil jeg si; gi KrF helhjertet en ny sjanse!

Del denne

Jeg har gitt min støtte til Kristelig Folkeparti, ikke fordi jeg er fornøyd med alt i partiet, men rett og slett fordi jeg tror KrF er den beste muligheten vi har som verdibevisste kristne til å få innflytelse i dagens politiske Norge.

Det er ingen tvil om at Kristelig Folkeparti gjennomlever en krise. Mange er tydelig skuffet over partiet, og det virker som det lekker til begge politiske sider.

I denne situasjonen er ikke løsningen å forlate partiet, men heller en viktig tid for å komme på banen og engasjere seg.

De gode sakene i kø!
Jeg har nettopp lest igjennom store deler av partiprogrammet, både lokalt og nasjonalt. Her står de gode sakene i kø! Kristelig Folkeparti er det eneste partiet som har Bibelens prinsipper og de kristne verdier som grunnlag. Og undersøkelser viser at 30% av landets befolkning støtter i hovedsak partiets program, så her er det muligheter. Da blir utfordringen å tale disse sakene med mye større frimodighet og tydelighet. Og uansett om det blir bekjennelsesparagraf eller en ny forpliktelsesparagraf er poenget at de som leder og velges for dette partiet må bygge på Bibelens prinsipper og de kristne verdier!

Gi KrF en ny sjanse
Jeg er opptatt av rollefordelingen mellom kirke og politikk. Et politisk parti skal ikke være en menighet, selv om det bygger på et kristent verdigrunnlag. Her stiller noen urealistiske krav til hva et parti kan oppnå. Det gis etter min mening alt for liten oppmerksomhet til hva KrF virkelig har oppnådd til det beste for landet.
På tross av partiets svakheter er det ingen grunn til å forlate partiet og stemme på kristne småpartier eller andre partier som flagger en eller to “kristne saker”. Gi heller KrF en ny sjanse!

Del denne

I gamle tider ble de kristne kalt “lesere” fordi de var kjent for å lese Skriften og ta den med seg på møtene. I min ungdom, da “Jesus-vekkelsen” gikk over landet, bar vi Bibelen med frimodighet og stolthet i gatene. I dag finnes Bibelen i alle slags oversettelser og fancy utgaver, og mange, ikke minst unge, har Bibelen på Pc eller Mac, eller på iPhone og mobilen. Alt dette er bra. Det er innholdet og tilgjengeligheten som teller, ikke innpakningen.

Levende bok. På Jesu tid var det to partier blant de skriftlærde. Det ene var fariseerne. De var bokstavtro. De var fulle av rettroenhet og brukte Ordet til å slå andre. Det andre partiet var saddukeerne. Det var liberalteologene som ikke trodde på oppstandelse fra de døde. Begge disse grupper var på kollisjonskurs med Jesus. De samme grupperinger finnes i dag. Noen har Bibelen som en lovbok, og de bruker den til å fordømme andre. Andre tolker innholdet slik det passer dem, i takt med tidens trender. Begge deler blir feil. Bibelen er en levende bok.

Jeg fikk smaken på Bibelen. Som ny kristen, 15 år gammel, fikk jeg smaken på Guds Ord. Det har gitt livet en fast grunnvoll, styrket og inspirert i det daglige, helbredet fra sykdom, gitt kraft i motgang, og gitt visdom i avgjørelser. Jeg brenner for at barn- og ungdom skal få et personlig forhold til denne boken. Det gjør en forskjell. Uten dette vil kristent ungdomsarbeid og menighetsliv skape konsumenter som ikke lenger er der når underholdningsverdien minker, eller de mister fotfestet når livets problemer blir for store.

Det gjelder å begynne rett. Hvis man knepper den første knappen feil, blir resten galt.  For det første må vi begynne med hovedpersonen. Jesus finnes i alle Bibelen bøker, og når vi møter Jesus i Skriften, blir det en levende bok!  For det andre er Bibelen èn bok. Den må sees i sammenheng, og den må alltid leses og forstås ut fra sitt hovedbudskap; veien til frelse, og hovedpersonen; Jesus Kristus! For det tredje har vi fått en guide. Bibelen er den eneste boken vi kan lese med forfatteren på innsiden. Den Hellige Ånd som bor i oss, er vår veileder. Bibelen sier selv at “bokstaven slår i hjel, men ånden gjør levende”. Det er spennende å lese Bibelen i et nært samarbeid med forfatteren! Da blir det levende bok!

Del denne

Pastoren i en menighet i USA har varslet at de skal brenne Koranen 11. september. på årsdagen for terrorangrepet i New York i 2001. Nå er pastor Terry Jones og menigheten i “tenkeboksen” etter alle de advarsler og protester som har kommet mot dette. Vi får håpe at denne mannen og hans disipler besinner seg! De har enda et par dager på seg til å komme til fornuft.

Selvsagt er det respektløst og meningsløst å brenne “hellige bøker”, enten det er Bibelen eller Koranen. Jeg mener det samme om flagg. Brenning av flagg er en respektløs handling, uansett hvem som gjør det og for hvilken sak. Vi har sett disse ting i politiske protester, og til og med i underholdningsbransjen. Verden behøver ikke denne typen aksjoner, eller “morsomheter”.  Respekt for hverandres tro og meninger er en grunnleggende verdi! Respekt betyr ikke enighet, men uten gjensidig respekt blir all dialog og fredsarbeid umulig!

En annen sak er at for en kristen er ikke Bibelen en relikvie eller “hellig gjenstand”. Det er innholdet som er hellig, ikke permer og trykksverte. Man kan brenne Bibler, men innholdet lever! Men det forsvarer selvsagt ikke å brenne verken Bibler eller andre “hellige bøker”. Jeg tror at Bibelen er Guds Ord til alle mennesker, men jeg har ingen problemer med på vise respekt for de bøker som regnes som hellige i andre religioner. Paulus viste respekt for de religiøse og deres gudstro da han besøkte Areopagos, selv om han ikke var enig med dem. Og Jesus sa tydelig at slik vi vil at andre skal være og gjøre mot oss, slik skal vi være mot dem.

Del denne

Det snakkes stort sett lite om klimaendringer og miljøansvar i norske kirker, spesielt frikirker og vekkelsesbevegelser har liten tradisjon for dette. Det snakkes mer om dette i visse teologiske miljøer som oppfattes mer politisk orientert. Der hører man om klimautfordringene, sosial rettferdighet, og støtte til frigjøringsbevegelser.

Jeg holder meg til klima denne gang. Det kan være mange årsaker til unnfallenheten. Evangeliet er selvsagt viktigst. Å få folk til himmelen betyr mye mer enn hva slags luft de puster inn mens de lever. En annen sak er forkynnelsen av endetiden. Når klimaproblemene og manglende ozonlag blir et tegn på endens tid og en oppfyllelse av profetier, mister man lett noe av engasjementet til å kjempe for et bedre klima. “Who cares?”

Det er ingen motsetning. Martin Luther ble engang spurt om hva han ville gjøre hvis han visste at Jesus kom igjen i morgen. Da svarte han at han ville gå ut og plante et tre. Klokt sagt. Jeg har vokst opp med forkynnelsen om Jesus komme. Jeg har skrevet bok om det, og jeg tror på profetiene om endetiden, selv om jeg ikke forstår alt. Himmel og jord skal forgå, sier Bibelen, men det er ingen unnskyldning for likegyldighet.

Bibelen sier mye om jorden Gud ga oss, og om forvalteransvar.
Kom igjen. La oss arbeide for en bedre verden! Klimakristne behøves!

Del denne

Et samfunn må bygge på tydelige og solide verdier. Norge har tradisjonelt vært et land hvor den allment aksepterte tenkemåte har hatt sin basis i Bibelen og det kristne verdigrunnlag.I vår tid med kulturelt og religiøst mangfold, ser det ut til at flere og flere har problemer med å stå for de kristne verdier, eller forklare hva disse verdier er. Vi trenger en verdidebatt som tydeliggjør forskjeller og som klargjør hvilke verdier det norske samfunn skal bygge sin framtid på.

Kristendom og humanisme
Selvfølgelig er det likheter mellom kristendom og humanisme. Mange ord og uttrykk er de samme; kjærlighet, respekt, toleranse og forståelse. Likevel en det en stor forskjell. Kristne verdier bygger på grunnleggende absolutter som troen på at det finnes en Gud, og på Bibelens prinsipper.
Humanismen, derimot, er et tankesystem som setter mennesket i sentrum i stedet for Gud, og gjør alt relativt. Absoluttene blir borte, og på tross av mange gode og riktige ord forsvinner grunnlaget under våre føtter. Her er det selvfølgelig viktig å skille mellom “humant”, “humanitært” og “humanistisk”. Humanisme er en livsfilosofi, mens humant og humanitært er viktige verdier som vi finner i de fleste religioner og livsanskuelser, og ikke minst i kristen tro. Det er betenkelig at den humanistiske filosofi har fått et så sterkt fotfeste i hele vårt samfunn. Det gjelder innen politikk, skole, utdanning og kultur, men faktisk også langt inn i kirken som skulle være en kraftfull bærer av de positive, kristne verdier.

Den nøytrale folkekirken
De kristne verdier som vårt samfunn har vært bygd på gjennom generasjoner, utfordres i dag av den humanistiske livsfilosofi. Ved at den kristne tro mer og mer nøytraliseres i skolen, mister den oppvoksende generasjon et viktig fundament. Her har den rødgrønne regjeringen tydelig vist sin agenda. I “Trond Giskes folkekirke” er det plass for alle. Det blir en nøytral folkekirke hvor alle kan tro som de vil og leve som de vil, og vi vil få en kirke som er begrenset til en serviceinstitusjon, med biskoper og prester som seremonimestre. Til slutt står verken begrepet “kirke” eller “kristen” for noe som helst. Jo, det blir både bredde og takhøyde i en kirke som “passer for alle”, men jeg tviler på om det er dette vårt folk egentlig ønsker. Dette handler selvsagt ikke om å påtvinge noen en kristen tro, men jeg er overbevist om at de fleste vil ha en kirke som er en tydelig veiviser og et fast holdepunkt i en ellers usikker verden!

Toleranse og religioner
Norge har blitt et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn, og det forholder vi oss til på en åpen og positiv måte. Respekt for andre religioner og mennesker fra andre kulturer er viktig. Å nedtone kristne verdier for ikke å støte minoriteter blir likevel feil, og det vil få store konsekvenser for framtidens samfunn. Vi har eksempler i vårt eget land i dag hvor muslimer sender sine barn til kristne privatskoler, fordi de ønsker at barna skal lære tydelige verdier og moral. En del muslimer stemmer også Kristelig Folkeparti, fordi de heller vil ha et samfunn bygd på kristne verdier enn den humanistiske nøytraliteten. De fleste innvandrere i Norge forstår sannsynligvis ikke den norske nøytraliteten og frykten vi har for å stå for de verdier som vårt samfunn har vært bygd på.

Kristne verdier på dagsorden
Kirken har vært alt for moraliserende og fordømmende ovenfor mennesker med annerledes tro og livsstil. Det går an å være tydelig uten å være fordømmende. Den humanistiske toleransen ser ut til å være tolerant mot alt unntatt kristen tro! Den kristne toleransen respekterer menneskeverdet og individets frihet, men våger samtidig å sette ord på tydelige, objektive sannheter. Da blir ikke kirken et sted som aksepterer alt og stort sett mener ingenting om allting, men et sted hvor alle er velkommen uansett livsstil eller fortid! I dag er kirken et rike i strid med seg selv, og færre og færre lytter. Jeg hilser velkommen en debatt som definerer og tydeliggjør de kristne verdier.

Del denne

Organisasjonen “Kristenfolket” har sett dagens lys i Norge i forkant av det spennende Stortingsvalget. Bak initiativet står redaktør i “Norge i dag” , Bjarte Ystebø, og flere kristne ledere. Å kalle seg “kristenfolket” er milds sagt å ta munnen for full. Kristenfolket i landet er en mangfoldig og sammensatt mengde av mennesker, og selv om “kristenfolket” på flere måter har en god intensjon, vil nok mange oppleve at de inkluderes i noe de ikke kjenner seg komfortable med. Leder for Normisjonen, Rolf Kjøde, kaller navnevalget for et “røveri”. Pastor Sten Sørensen kaller navnvalget for smart, selv om han også har flere betenkeligheter. Det som uansett er viktig, er at kristne i bredest mulig forstand engasjerer seg i samfunn og politikk, og ikke minst ber for landet slik Bibelen oppfordrer oss til å gjøre.

Kristendom og politikk
Som pastor har jeg opplevd det riktig å holde meg utenfor partipolitikk, og jeg har derfor valgt å ikke være medlem av et politisk parti. Kirken skal nå ut til mennesker av alle samfunnslag og politiske orienteringer. Likevel har jeg valgt å være svært tydelig i saker hvor Bibelen taler klart og som angår kristne kjerneverdier. Det kan selvsagt også plasseres inn i det politiske kartet, men det får så være.
På tross av navnevalget har jeg sans for at den nye organisasjonen, “Kristenfolket”, ber om svar fra politikere og listekandidater i viktige verdispørsmål. Politikere i de ulike partier bør merke at det finnes et stort kristenfolk som er samfunnsbevisste og politisk bevisste, og som ikke stemmer på kandidater som er likegyldige til grunnleggende verdier som vårt land har vært bygd på. Likevel blir problemet at spørsmålene blir for få og for snevre, selv om ekteskapsloven, aktiv dødshjelp og Israel er aldri så viktige temaer.

Kristelig Folkeparti
Jeg er glad for at det finnes bekjennende kristne og andre verdibevisste mennesker i ulike partier. Personlig har jeg gode venner som engasjerer seg politisk i forskjellige partier, og med gode begrunnelser for at de gjør det de gjør og er der de er. Det har min respekt. Samtidig behøver Norge uten tvil et sterkt Kristelig Folkeparti plassert både i det politiske og kristne sentrum, og ut fra sitt ståsted kan partiet samarbeide bredt, faktisk både til høyre og venstre. Men et politisk parti er ikke en menighet, og mange ganger stiller ikke minst konservative kristne for store krav til partiet og hva det kan utrette. Men et sterkt og solid KrF er den beste garantist for at kristne kjerneverdier blir tatt på alvor i det politiske liv.

KrF og Frp
KrF har vist at det duger både i regjering og utenfor regjering ut fra sitt ståsted i sentrum. Partiet har vært avvisende til regjeringssamarbeid med Frp, og går til valg med et regjeringsalternativ av H, V og KrF som mål. Samtidig presiserer partileder Dagfinn Høybråten klokelig at de vil “snakke med alle” etter Stortingsvalget. Det er mulig at det er for mange “kameler å svelge” for KrF i forhold til FrP, men for et kristent ideparti som KrF er det også en del “kameler å svelge” i forhold til andre partier. KrF bør være på offensiven og sette klare forutsetninger for samarbeid. Uansett vil tydelighet i krav til et eventuelt regjeringssamarbeid eller andre typer samarbeidsavtaler etter valget vise hvem KrF kan samarbeide med og hvem som vil ha KrF med på laget.

Bønn for valget
Det er kort tid igjen til valget. En bønneaksjon pågår over hele Norge. Vi ber ikke partipolitisk, men vi ber om at gode, verdibaserte politikere med tro på Bibelen og de kristne kjerneverdiene skal bli valgt inn på Stortinget!

Del denne

Det meldes på nytt om store profetier om Norge, spesielt i forbindelse med årets Oase stevne. Jeg kjenner ikke disse amerikanske profetene, men direkte sitater jeg har lest utfordrer meg til på nytt å tenke igjennom bruken av profetier, og ikke minst viktigheten av å bedømme det. Den profetiske dimensjonen er sentral i Guds menighet, men samtidig må vi legge bort usunnheter og overdrivelser og vise en sunn og trygg vei i dette.

Profetier om Norge
Det er mange profetier om Norge, og mye er godt og inspirerende. Likevel er Guds ord i Bibelen det mest troverdige og kraftfulle. Bibelens budskap er klart; Gud vil at alle skal bli frelst, og Guds Ånd skal i de siste dager utøses over alle mennesker. Jesus selv profeterte for 2000 år siden om en stor innhøstning, og hans bønneemne var ikke at noe skulle komme, men han ba om arbeidere. Dette er situasjonen i Norge i dag. Norge er vidt åpent for evangeliet, men nøkkelen er en menighet som kommer ut av innadvendthet og selvopptatthet, og som tar Jesu ord på alvor og forkynner de gode nyhetene for landet!  Det har blitt profetert en del de siste årene om at Norge skal bli brukt av Gud på en spesiell måte og være en nøkkelnasjon for at andre skal bli frelst. Det kobler jeg gjerne med, samtidig som vi vet at Gud vil bruke mange personer, folk og nasjoner. Han bruker rett og slett de som vil gå!

1 million på en dag
Når det profeteres om at 1 million skal bli frelst på en dag, høres det fantastisk ut. Noen ganger er det viktig å si et konkret tall for å vekke oss opp og utfordre våre små tanker, uten å legge for stor vekt på selve tallet. Likevel, når det profeteres, slik det skal ha skjedd denne sommeren, at en million nordmenn skal bli frelst på en dag, eller at “Norge skal bli frelst” på en eneste dag, mister det noe av sin troverdighet. Det underbygger også den holdningen at vi skal vente på det store gjennombruddet, og en dag vil det skje. Forventning om vekkelse har dessverre skapt mye passivitet!  At 50 andre nasjoner skal være avhengig av Norges valg, finner jeg lite bibelsk. At det kan bli krig hvis Norge sier nei, opplever jeg direkte ubibelsk. Da er vi snart på linje med de gammeltestamentlige domsprofetier.

Del denne

Vi er veldig oppatt av at Gud må gjøre noe. Derfor ber vi om at Gud må gripe inn i våre personlige situasjoner, og med tanke på land og folk roper vi til Gud om at han må gripe inn og sende vekkelse. Selvsagt er det mange situasjoner hvor vi behøver å se Guds forvandlende kraft. Likevel blir det ofte mye mas og strev, og lite tro og hvile! Hvis vi bare ba litt mer, trodde litt mer og gjorde litt mer, vil det bryte gjennom, og hele tiden føler vi at det er rett rundt hjørnet. Vi oppfører oss som om Gud er langt borte, enda han er nær ved. Lovsang og bønn handler om å få Gud til å komme og gjøre noe, i stedet for å takke for det han har gjort. Det blir nesten som om vi med vår innsats må forandre Gud slik at han blir villig til å gjøre noe. Men Bibelens budskap er at Gud har gjort alt det som må gjøres - en gang for alle! Med andre ord, gjort er gjort!

Blikket festet på Jesus
I Efeserbrevets første kapittel kan vi lese om hvordan Paulus ba for menigheten. Man kunne tenke at han ba om at de måtte få mer kraft, være mer ivrige, vinne flere for Gud, og oppleve større ting. Men egentlig ber han bare om en eneste ting, at de må få se klarere hvem Jesus er og hva han har gjort på korset. Her tror jeg vi rører ved kjernen. Vi trenger et fornyet fokus på hva Jesus har gjort for oss. Det forløser takk og tilbedelse, bønn og tro, renhet og hellighet, og kraft til liv og tjeneste. Når menighetens forkynnelse og lovsang slutter å handle om alt det vi må gjøre og i stedet handler om det Jesus har gjort, kommer det forløsning og respons fra hjertene. Vår forståelse av kristenliv, menighetsliv og tjeneste blir totalt forandret når vi baserer det 100 % på det som Jesus har gjort. Den enkle troskapen og kjærligheten til Jesus blir drivkraften i våre liv. Da skal vi også få se at det vi har bedt om og lengtet etter blir en virkelighet.

Del denne