Kirke som Jesus
Verden har forandret seg radikalt de siste tiårene. Ingenting er lenger “sikkert som banken”. De bestående normer og institusjoner som tidligere skapte trygge rammer rundt menneskers liv, fungerer ikke lenger på samme måte. Det gjør heller ikke kirken. Vi ser at begrepene “kristen” og “kirke” stadig utvannes og tilpasses tidens trender, og mange vet ikke hva de skal tro. Derfor er det viktig å definere hva det er å være en kristen, og hva er det å være menighet eller kirke i vår tid.
Tilbake til Jesus
For meg blir svaret å gå “tilbake til Jesus”. Jesus er selve kristendommens kjerne. Verden behøver å møte en kirke som ligner Jesus. Den institusjonelle og religiøse kirke har ikke svaret, men Jesus er svaret. Den kirke som har Jesu liv og som ligner Ham, vil ikke bare overleve, men vokse! Jesus brydde seg om mennesker, Jesus var sosial og bygde relasjoner, Jesus var full av nåde og sannhet, Jesus levde i det overnaturlige, Jesus var bevisst sin identitet og sitt oppdrag. Slik kunne vi fortsette!
Identitet
Jesus var bevisst sin identitet. Han visste hvem han var, hvor han kom fra, og hvilket oppdrag han hadde i denne verden. Som kristne må vi vite det samme. Vår identitet er ikke “vi lutheranere”, “vi baptister”, “vi pinsevenner”, “vi karismatikere” osv., men vår identitet er i Jesus. Vi er Guds barn, borgere av himmelens rike, jordens salt og verdens lys, og vi er Jesus til stede i verden. Vi er kristne! Vi er kirken! Kirke er ikke et sted vi går til, men det er noe vi er. Kirkebygninger og funksjonelle lokaliteter har sin hensikt, men de er ikke menigheten eller kirken! Vi går ikke til kirken på søndag, vi kommer sammen som kirke! Hvis vi skal være en relevant kirke for mennesker i vår tid, må vi forstå at kirke er et liv blant mennesker der de er.
Oppdrag
Jesus var fokusert på sitt oppdrag. Det bør vi også være. Jesus sier at slik han var sendt til verden, er vi sendt til verden. Vi er her i Kristi sted, på hans vegne. Ikke som sinte krigere som fordømmer mennesker, men som gode ambassadører.
Erkebiskop William Temple uttalte i sin tid: “Kirken er den eneste institusjon som eksisterer til fordel for de som ikke er medlemmer“. Verden er full av selvopptatte kristne, spesielt i den vestlige verden, som kommer “til kirken” på søndag for å få. Tradisjonalisme, innadvendthet og loviskhet gjør at mange ikke lenger kommer til møter og gudstjenester. Det ble for tungt. Når vi kommer sammen er det for å få for å gi! Vi må ut av det innadvendte og inn i det utadvendte! Vårt oppdrag er rett og slett å redde verden!
Kirke der folk er
Jeg tror vi må være kirke der folk er, i hverdagen. Det vil også fylle våre kirkebygninger med mennesker som har møtt Jesus som er realitet i sine liv, og fått sine behov møtt, gjennom oss!
Stikkord: folk, identitet, institusjon, Jesus, karismatikere, kirke, kristen, luheranere, medlemmer, oppdrag, pinsevenner, relasjoner, sosial, verden
14. juni, 2010 kl. 10:18
Et interesant tema du tar opp her. Du sier at Den kirke som har Jesu liv og som ligner Ham, vil ikke bare overleve, men vokse!r opp her. Der er du inne på noe helt vesentlig for at menigheten skal vokse og bli mer lik jesus. med stor respekt og ydmykhet så har jeg noen komentarer å komme med. kjenner dette sterkt i min ånd. jeg har no snart gått i 2 år i to forskjellige pinsemenigheter. etter at jeg har levd som lunken i en lang periode begrunn av min avhenghet av spil og porno. gud satte meg helt og fullt fri i fra dette for 2 år siden. all ære til ham. Gud vise meg veien i ånd og sannhet og rydder opp i mitt liv, ham vil ikke bare ha halve mitt hjerte men hele mitt hjerte. ham peker på enno på ting i mitt liv som har hengt seg ved min forstand, og den daglige rutinen som mitt liv har vært preget av. du sier vi må ha jesu liv for å vokse i vår ånd og at vi må ligne ham. dette er er en sann og et godt vitnes byrd for troende som bør ta dette til seg. I denne tid holder gud på å rydde opp. i sine menigheter rundt i verden. i lang tid har forkynnelsen i blant menighetene vært av den lykke forkynnelsen, og plukker ofte ut det gode som står i bibelen. hvordan skal vi kristne lære hvis det ofte bare er slik en forkynnelse i de fleste menigheter rudt omkring. det øre klør etter og høre det forkynner vi ofte. Men hva roper vår ånd etter. ti Bruder var utstyrt med sine oljelamper men kun fem hadde den hellige ånd i seg. hør alle her var troende brødre og søstre, men bare fem kom med til himmelen. hva gikk galt for de siste fem. Jo de var for opptatt av hva denne verden kunne gi dem, og de trodde at jesus, kommer ikke enno så vi kan være med å gjøre det verden vil. og i menigheten så finnes det så mye skjult synd som de gjemmer i sitt hjerte. bekjenne synd for verandre og bli sterke i ånden. skjult synd ingen framgang i menigheten. da kan ikke verden se at vi er lyset og saltet , da er vi jo bare lik denne verden som lever i synd. i dag må hyrdene som leder menigheten innta nye landområder i hjertene på sine brødre og søstre i troen, det vil si å beskjenne synd som pornograffi, likegyldighet, løgn og bægjær. osv som ofte skjer i verdagen. Vi må vise vei og rive ned det satan holder på å ødlegge i menighetene. vi må våkne opp og ikke lenger sove. hyrdene må bli mer lik jesus. Paulus refset menighetene rundt omkring. for han viste at vi er svake menesker. og ha syndnød i sitt hjerte er en renselse prosses. legg til side feigheten. for vi vil at alle skal komme til himmelen, vi har ikke råd til å miste noen sjeler. første og det største bud du skal elske gud av hele ditt hjerte og all din forstand, hele din sjel, og av all din kraft. dette skal man ha med seg i hjerte hele tiden. Det å elske gud er å holde hans bud. gud velsigne deg kjære broder. ønsket å dele dette med deg.