Kristne verdier på dagsorden
Et samfunn må bygge på tydelige og solide verdier. Norge har tradisjonelt vært et land hvor den allment aksepterte tenkemåte har hatt sin basis i Bibelen og det kristne verdigrunnlag.I vår tid med kulturelt og religiøst mangfold, ser det ut til at flere og flere har problemer med å stå for de kristne verdier, eller forklare hva disse verdier er. Vi trenger en verdidebatt som tydeliggjør forskjeller og som klargjør hvilke verdier det norske samfunn skal bygge sin framtid på.
Kristendom og humanisme
Selvfølgelig er det likheter mellom kristendom og humanisme. Mange ord og uttrykk er de samme; kjærlighet, respekt, toleranse og forståelse. Likevel en det en stor forskjell. Kristne verdier bygger på grunnleggende absolutter som troen på at det finnes en Gud, og på Bibelens prinsipper.
Humanismen, derimot, er et tankesystem som setter mennesket i sentrum i stedet for Gud, og gjør alt relativt. Absoluttene blir borte, og på tross av mange gode og riktige ord forsvinner grunnlaget under våre føtter. Her er det selvfølgelig viktig å skille mellom “humant”, “humanitært” og “humanistisk”. Humanisme er en livsfilosofi, mens humant og humanitært er viktige verdier som vi finner i de fleste religioner og livsanskuelser, og ikke minst i kristen tro. Det er betenkelig at den humanistiske filosofi har fått et så sterkt fotfeste i hele vårt samfunn. Det gjelder innen politikk, skole, utdanning og kultur, men faktisk også langt inn i kirken som skulle være en kraftfull bærer av de positive, kristne verdier.
Den nøytrale folkekirken
De kristne verdier som vårt samfunn har vært bygd på gjennom generasjoner, utfordres i dag av den humanistiske livsfilosofi. Ved at den kristne tro mer og mer nøytraliseres i skolen, mister den oppvoksende generasjon et viktig fundament. Her har den rødgrønne regjeringen tydelig vist sin agenda. I “Trond Giskes folkekirke” er det plass for alle. Det blir en nøytral folkekirke hvor alle kan tro som de vil og leve som de vil, og vi vil få en kirke som er begrenset til en serviceinstitusjon, med biskoper og prester som seremonimestre. Til slutt står verken begrepet “kirke” eller “kristen” for noe som helst. Jo, det blir både bredde og takhøyde i en kirke som “passer for alle”, men jeg tviler på om det er dette vårt folk egentlig ønsker. Dette handler selvsagt ikke om å påtvinge noen en kristen tro, men jeg er overbevist om at de fleste vil ha en kirke som er en tydelig veiviser og et fast holdepunkt i en ellers usikker verden!
Toleranse og religioner
Norge har blitt et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn, og det forholder vi oss til på en åpen og positiv måte. Respekt for andre religioner og mennesker fra andre kulturer er viktig. Å nedtone kristne verdier for ikke å støte minoriteter blir likevel feil, og det vil få store konsekvenser for framtidens samfunn. Vi har eksempler i vårt eget land i dag hvor muslimer sender sine barn til kristne privatskoler, fordi de ønsker at barna skal lære tydelige verdier og moral. En del muslimer stemmer også Kristelig Folkeparti, fordi de heller vil ha et samfunn bygd på kristne verdier enn den humanistiske nøytraliteten. De fleste innvandrere i Norge forstår sannsynligvis ikke den norske nøytraliteten og frykten vi har for å stå for de verdier som vårt samfunn har vært bygd på.
Kristne verdier på dagsorden
Kirken har vært alt for moraliserende og fordømmende ovenfor mennesker med annerledes tro og livsstil. Det går an å være tydelig uten å være fordømmende. Den humanistiske toleransen ser ut til å være tolerant mot alt unntatt kristen tro! Den kristne toleransen respekterer menneskeverdet og individets frihet, men våger samtidig å sette ord på tydelige, objektive sannheter. Da blir ikke kirken et sted som aksepterer alt og stort sett mener ingenting om allting, men et sted hvor alle er velkommen uansett livsstil eller fortid! I dag er kirken et rike i strid med seg selv, og færre og færre lytter. Jeg hilser velkommen en debatt som definerer og tydeliggjør de kristne verdier.
Stikkord: Bibelen, flerkulturelt, folkekirke, kulturer, minoriteter, Norge, Politikk, religioner, Respekt, skole, toleransen, utdanning, Verdier
10. april, 2010 kl. 18:55
Kjempebra! Keep up the good work!
10. april, 2010 kl. 19:46
Med mindre man kommer fra en annen planet, eller ikke bygger livet på Ordet og ikke eier livet i Kristus,
så er det vel neppe noe å tilføye til dette innlegget her.
Denne teksten din, Arnfinn, sier alt en kristen kan si amen til, klart og konsist og svært velformulert.
Selvfølgelig kan man utbrodere og lage detaljer her, men
debattgrunnlaget kommer vel først, når de som ikke er trosfeller lar seg provosere.
Det samme innlegget ville nok fått blodet til *opposisjonen* mer i kok om det hadde stått i VG.
Innlegger er også mer konkluderende enn provoserende.
Jeg for min del skjeler litt til det som foregår i den katoske kirke for tiden, og undrer meg på
at de ikke har oppdaget at årsaken til dette enorme fallet, kommer av at de har tullet seg inn i sølibatet,
som Guds ord aldri har krevd av noen.
De “leker kirke” med pompel og prakt, men de færreste av dem kjenner Guds ord.
Det er jo en sann livsløgn å leve i sølibat, mens de både lever unaturlig i homofili og
misbruk av barn. Vi er skapt til å produsere, ikke til å ødelegge verken oss selv eller andre sjeler.
Vi lever i en tid der kjærligheten skal bli kald hos de fleste, og menneskene vil tro løgnen.
Mennesker har i stor grad begynt å strebe etter Kirkens aksept, istedetfor å omvende seg etter Guds Ord
og ta imot nåden i Jesus Kristus til frelse.
Vi er kommet til den tiden der Hyrden skal skille fårene fra geitene.
Å tro har i verden lenge handlet om troen på det overnaturliges eksistens,
eller i verste fall en religiøs tilhørighet med dertil religiøse ritualer,
men tro er full tillit til Gud, som setter standarden, og som skal dømme
rettferd fra urettferdighet. Åpenbaringene om Guds vilje kan man ikke få uten gjennom
Jesu blods rensende kraft. Og kjenner man ikke Guds vilje, så kan man heller ikke
gjøre Guds vilje.
Olje på lampen er også et stikkord; og det tør jeg nesten si er noe fremmed
for den etablerte Kirken i dag.
Lampen og lyset er Guds Ord, og har man ikke Helligåndens
salvelse og åpenbaring når man leser Guds ord, blir Bibelen som en lampe uten olje.
En slik lampe kan man ikke bruke til noenting, annet enn å tørke støv av den.
Det vil bli vanskeligere og vanskeligere å være en sann kristen.
De som holder ut til enden skal bli frelst.
Gud velsigne deg Arnfinn!
14. juni, 2010 kl. 16:51
Hei
dette var et godt innlegg Arnfinn. Et innlegg til omtanke. Kristne verdier forsømmes flere steder enn bare i kirkene, de forsømmes også i kristne hjem. å være en sann kristen i dag er ikke lett. de fleste lar seg påvirke av denne verdens ånd på en eller annen måte. Det er så mange tilbud som lokker både for de unge og de eldre. satan arbeider raskt i denne tid, for han vet at hans tid er knapp. krf må reise seg opp som et parti med ånd og sannhet i seg, og menighetene må stå mye klarere fram med sit budskap. vi må begynne og rope ut som johannes gjorde vend om for himmel riket er nær. no er dette budskapet like viktig for kristne menesker også. Vi er lyset og saltet i denne verden, om saltet mister sin kraft så duger det ikke til noen ting. la saltet ha kraft, vi må vende om i fra syndene vi gjør i det skjulte. DA VIL VELSIGNELSEN KOMME TILBAKE TIL MENIGHETENE, DA VIL MAN SE TEGN OG UNDER FRELSE OG FRIHET. DA VIL HELE MENIGHETEN LYSE. OG DENNE VERDEN VIL SE JESUS MYE KLARERE. GUD VELSIGNE DEG.