Hva gjør vel det?
Jeg har lite sans for kristne som hele tiden beklager avkristningen og tilstanden i verden. Mye av det de sier kan være sant, men det forandrer ingen ting. Likevel er sannheten at vi trenger forandring! Men forandringen handler ikke først og fremst om verden, men om oss kristne. Erkebiskop William Temple sa i sin tid: “Kirken er den eneste institusjon på jorden som eksisterer til fordel for de som ikke er medlemmer“. Vi må rett og slett forandre vår tankegang og begynne å tenke og leve utadvendt. Med andre ord; ut av det innadvendte og inn i det utadvendte!
Hvordan er menigheten vi tilhører? Er den attraktiv, åpen og varm slik at nye mennesker vil trives, ja, til og med mennesker som ikke tror eller bare har begynt på troens vei? Har menigheten - du og jeg - venner som ikke er kristne? Jesus var “tolleres og synderes venn”, og de flokket seg rundt ham for å være sammen med ham. Jeg har lyst til å utfordre deg på et ærlig spørsmål. Ville du selv gått i din egen menighet hvis du var ny i byen eller bygda og lette etter en menighet? Vi må bare innrømme at det er mange kjedelige og uinspirerte møter, og mye innadvendte og egoistiske holdninger.
Henry Brattli var forstander i pinsemenigheten i hjembygda da jeg “stormet fram” som ung, radikal kristen. Han trodde på meg, han så Guds kall i livet mitt, og han ga meg frihet til å satse ungt og utradisjonelt på nye veier og nye metoder i en tid da det meste var forbudt! Mange nye kom til tro i denne perioden. En del menigheter har mange unge på ungdomsmøtet på fredag eller lørdag, men hvor er de på søndag? I stedet for å kritisere dem bør vi heller involvere dem i hvordan møtet eller gudstjenesten skal være. Det vil bety en annen møtestil og musikkstil, men hva har vi å tape? Reprise og “Minns du sången” er vel og bra, men forandrer lite.
Jeg husker godt en søndag formiddag i hjemmemenigheten. Ungdomskoret vårt sang med fullt band, det var nytt og fremmed for mange. En eldre mann sto opp og ba med sterk stemme:” Kjære Gud. Jeg forstår meg ikke på det disse ungdommene driver med….” Jeg ble stille og ventet det verste, men så fortsetter han: “Men jeg merker at det er din Ånd som er med dem!” Han var ikke “eldstebror” og ble kanskje ikke sett på som en åndelig kapasitet, men jeg har alltid tenkt siden at han er en av de mest åndelige mennesker jeg har møtt. Han klarte å skille mellom egen stil og Guds ånd.
Alle generasjoner hører sammen i Guds familie, men den unge generasjonen må sette tonen! Og vi som er litt eldre kan jo bli verdensmestere i “kamelsluking”. Liss-Bente og jeg har en drøm. Det er å sitte midt i salen i vår menighet når vi blir gamle, med massevis av unge rundt oss som lovsynger Herren. De vil sikkert gjøre mange ting annerledes enn hva vi gjorde, men hva gjør vel det?
Stikkord: generasjoner, institusjon, kirken, kristen, radikal
4. desember, 2009 kl. 23:14
Jo men Arnfinn? Det at så mange reagerer på avkristningen i Norge, tror du ikke at dette skjærer i hjertet på mange av dem? Det er jo vanlig for en kristen å reagere på slikt? At Gud blir fjernet fra skoler og barnehager, de får jo ikke engang lov til å synge bordvers??
20. desember, 2009 kl. 00:13
Helt enig med deg Pastor Arnfinn at det ikke er bra å klage over avkristningen.
Er enig med Anne Christiansen at vi tror ikke på avkristning men påkristning.
Det skjer som vi tror, har vi tro og fokuset på avkristning så får vi det, har vi tro og fokus på påkristning så får vi det.
Guds rike skal ha fremgang også i Norge, enig med deg at menighetene må bli mere relevante for de ikke troende.
Vi har mye å lære av Aril Edvardsen som arrangerte folkemøter rundt i byer i Norge.
Ønsker deg Guds rike velsignelse.
Broderlig hilsen
Jan Christensen
20. desember, 2009 kl. 09:49
Hei Carl. Takk for kommentar. Når Paulus kom til Aten ble han opprørt i sitt indre over avgudsbildene, men når han sto fram og talte roste han dem for deres gudsfrykt.
Jeg er også opprørt over mye som skjer i samfunnet, men vi må jobbe med hvordan vi står fram som kristne.
Evangeliet er gode nyheter. Vi er Guds ambassadører osv…
Folk bryr seg ikke om hva vi mener før de vet at vi bryr oss.
28. desember, 2009 kl. 19:27
Takk for sist Arnfinn
Synes du har et veldig gode poeng her.
Vi kan forvente at Evangeliet skal forkynnes gjennom verdslige skoler, barnehager ol.
Ordet har enorm kraft. Vi trenger ikke bekymre oss for det.
Det er vi som Guds barn som er Ordets bærere.
Den Hellige Ånd er den som går i rette med verden og viser den enkelte hva som er synd, rettferdighet og dom.
Vi ønsker ikke flere kristenreligiøse i vårt land.
Det vi begjærer, er brennende kristne, som elsker Gud av hele hjerte, sjel, forstand og kraft.
Sanne tilbedere som tilber Faderen i Ånd og sannhet.
Ut fra denne levende kjærligheten, vil de troende bevege seg i Guds Ånd,
og nå menneskers hjerter.
Dette er den visdommen som vinner sjeler.
Syndere strømmet til Jesus fordi Han var Ekte vare.
Han oppriktig elsket dem.
Det tror jeg alle vi som er kristne kan kjenne oss igjen i.
Må Herren gi oss visdommen til å være en jøde for en jøde
og en greker for en greker.
Synes dette var spennende tanker fra deg Arnfinn :))
Du vet det kanskje ikke,
men jeg har alltid sett på deg som en Guds gave til vår by og vårt land
SHALOM
29. desember, 2009 kl. 20:29
Takk for et fint svar Arnfinn. Jeg forstå bedre nå:) Og Bjørn, som er min gode venn har helt rett i det han skriver. Jeg vil si det litt mer enkelt: Størst av alt er kjærligheten:)
30. desember, 2009 kl. 02:43
Ja, kan se at det ble litt roting med ord i starten der.
Det jeg skulle skrive var :
*Synes du har veldig gode poeng her.
Vi kan ikke forvente at Evangeliet skal forkynnes gjennom verdslige skoler, barnehager ol.*
Sånn kan det gå når man prøver å skrive når man burde ligge gått plantet under dyna…lol
Håper det ble litt mer tydelig nå
SHALOM
29. juli, 2010 kl. 18:19
Hei Arnfinn!
Måtte bare innom bloggen din å si at det var hyggelig å bli kjent med deg da vi møttes i studioet til Radio Kos:) Gud velsigne deg bror.