Du nevner behovet for et paradigmeskifte. Etter 40 års engasjement i Pinsebevegelsen, følte også jeg for 6 år siden et sterkt behov for et paradigmeskifte. Da jeg analyserte det rådende paradigmet, kom jeg fram til at det var preget av en ubibelsk institusjonalisme, med en stadig sterkere betoning på lederskap og hierarki.

I Bibelen fant jeg et annet paradigme, preget av tjenerskap, flat struktur (ikke-hierarki) og husmenigheter, noe jeg vil kalle for det organiske paradigmet. Videre fant jeg at vekkelsene var preget av det organiske menighetslivet, også den vekkelsen jeg selv har opplevd, Jesus-vekkelsen. Men alle vekkelser, inklusive den vi leser om i Det Nye Testamente, har gjennomlevd et paradigmeskifte, fra det organiske til det institusjonelle. Allerede år 110 e. Kr. la Ignatius av Antiokia grunnlaget for det katolske hierarkiet.

Er det mulig for en menighet eller en bevegelse å skifte paradigme tilbake til det organiske? Jeg kjenner ikke til noe eksempel. Men jeg kjenner stadig flere kristne som gjør denne reisen og forlater et institusjonelt menighetsliv til fordel for et organisk husmengihetsliv. Jeg har levd i husmenighet de siste fire årene. For meg er det utenkelig å gå tilbake til kirkebenkene.

Jeg vil ikke danne noe rosenrødt bilde av et organisk, ikke-hierarkisk husmenighetsliv. Tvert i mot, det kan være mer problemer i et slikt miljø enn det er i benkeradene i en tradisjonell menighet. Men det jeg håpet på, og fikk, var en sterkere dynamikk.

Et paradigmeskifte fra institusjonell til organisk, ikke-hierarkisk menighet, er en dramatisk forandring, som minst av alt handler om å skalere ned et tradisjonelt menighetsliv så det passer inn i en stue. Hva det handler om er et fellesskap som er basert på nye verdier, der vi gir avkall på menneskelig lederskap til fordel for Åndens lederskap. I organiske, ikke-hierarkiske husmenigheter samles vi som likeverdige venner, og definerer ingen ledere. Vi er alle tjenere, som tjener med den utrustning og de nådegaver Den Hellige Ånd gir den enkelte.

Vil vi oppleve at noen eksisterende menighet går igjennom et slikt paradigmeskifte?

“I vår menighet bor det 12000 mennesker, og vi er bare ca. 100 på gudstjenestene. Vi har en stor kirke, så det er god plass her. Jeg tror løsningen for framtiden er å involvere kirkegjengerne mer i gudstjenesten”.

Paulus sa om urkirkens samlinger: Hvordan er det når dere kommer sammen? Da har hver og en av dere en lære, en salme, en tunge, osv. I våre hierarkiske stormenigheter har vi for lengst forlatt det organiske, åndelige livet Paulus beskriver fra sin tids husmenigheter. Hvem involverte de troende på Paulus´ tid? I følge Paulus selv var det Den Hellige Ånd.

Ja, jeg tror på et paradigmeskifte.