Når eksemplene svikter
Dessverre hører vi fra tid til annen at predikanter og kristne ledere faller. Det kan være på det seksuelle eller det økonomiske området. Media er “flinke” til å eksponere dette. Selvsagt er dette høyst beklagelig og tragisk, og selv om Guds nåde og tilgivelse er den samme for alle mennesker, er konsekvensene og ringvirkningene større når det går galt for lederne og forbildene. Mange mister på grunn av slike ting respekten for kristent lederskap, og ikke minst mange unge opplever skuffelse og frustrasjon når eksemplene svikter.
Høy standard
Ingen av oss er perfekte, heller ikke ledere. Derfor er det ingen grunn til arroganse eller selvgod moralisme i forhold til de det går i stykker for. Dømmesyke er ingen nådegave! Derimot sier Bibelen at “den som står skal passe seg så han ikke faller”. Likevel skal det forventes en høy standard blant ledere, både innen politikk, business og næringsliv, og ikke minst blant kristne ledere. Ingen av oss lever alene som en øy ute i havet, og en leders liv vil på en spesiell måte påvirke andre, på godt og vondt.
Gjenopprettelse
Når en leder faller, f. eks på det moralske området, er det avgjørende at vedkommende erkjenner situasjonen, og at man er villig til å ta imot hjelp. Som regel vil det ta tid å gjenopprette troverdigheten. Dette kan være en prosess på flere plan; personlig, innen familie, og i forhold til menighet og omverden. Dette handler ikke om en offentlig “skittentøyvask”, men at det er troverdige mennesker som hjelper de impliserte i prosessen.
I noen tilfeller er det vanskelig og heller ikke ønkelig at vedkommende kommer tilbake i samme tjeneste, fordi tilliten er helt ødelagt. Men Gud handler med oss gjennom nåde, og det finnes alltid en vei videre for den ydmyke.
Ansvar
Vi har et ansvar for å hjelpe de som har opplevd et fall, eller som det ufrivillig har gått i stykker for, f. eks. i ekteskapet, slik at de kan oppleve en gjenopprettelse og komme på banen igjen på rett måte og til rett tid. Dette må gjøres slik at sunnheten og standarden i lederskap bevares. Behovet er stort for gode forbilder, og karakter, integritet og tillit er avgjørende i lederskap.
Stikkord: business, eksempler, forbilder, leder, Media, næringsliv, Politikk, standard, tillit, troverdighet
18. april, 2009 kl. 08:40
Takk for god veiledning. Det er viktig at en skiller mellom tilgivelse og tillit. Tilgivelse får den som bekjenner sin synd - umiddelbart. Tillit får den som har bekjent sin synd, og som gjennem livet i den videre prosess, bygger ser opp under veiledning og innsyn over tid. Det tar en formiddag å hogge ned trær innenfor et område. Det tar 25 år å bygge opp skogen igjen. Det forteller sammenhengen mellom tilgivelse og tillitt. Sistnevnte tar tid!
Det har vært en trist sak nylig om en tidligere pastor som har forgrepet seg på gutter seksuelt. Vedkommende får selvfølgelig tilgivelse om det foregår en ekte bekjennelse. Tillit bør vedkommende aldri få - i respekt overfor ofrene. Da bare én forgripelse - er én for mye!
24. april, 2009 kl. 10:22
Ansvar
Vi har et ansvar for å hjelpe de som har opplevd et fall, eller som det ufrivillig har gått i stykker for, f. eks. i ekteskapet, slik at de kan oppleve en gjenopprettelse og komme på banen igjen på rett måte og til rett tid. Dette må gjøres slik at sunnheten og standarden i lederskap bevares. Behovet er stort for gode forbilder, og karakter, integritet og tillit er avgjørende i lederskap.
Detter er veldig fint. At det bør blitt tatt ansvar for ledere som faller. Det er tilgivelse for alt.
Men det som ligger mitt hjerte nermest er ; hva med dei barna som blir dratt med i skam og ydmykelse over hva for eksempel en far gjør??? Hva ansvar bør ikke kristne venner og andre ta fatt i der. Dei ser at far får tilgivelse i menighet og kristne venner. Men dei ligger nede psykisk og kjemper forsatt. Og opplever at det har aldri blitt tatt et skikkelig “opgjør” med dei. Skal en som da gjør dette, forsette og få holde taler, reise rundt og forkynne Jesus kjærlighet? Og hans egne barn har forlatt sin kristne tro? Har ikke noen noe ansvar der?
24. april, 2009 kl. 20:26
Takk, Sten og Leni, for gode og utfyllende kommentarer. Leni peker på noe veldig viktig når hun nevner barna og familien. At denne siden blir tatt på alvor er helt avgjørende for gjenopprettelse i tjenesten. Jeg skriver også i min artikkel: “I noen tilfeller er det vanskelig og heller ikke ønkelig at vedkommende kommer tilbake i samme tjeneste, fordi tilliten er helt ødelagt.”