Israels venner
I forbindelse med krigen i Gaza og bråket rundt støttedemonstrasjonen for Israel i Oslo, har det vært et sterkt mediafokus på “Israels venner”.
Dette er ikke en entydig gruppe, og her finnes alt fra sunne og sindige venner til andre som har et “romantisk”, ja, svermerisk forhold til Israel.
Først vil jeg uttrykke at jeg er ingen “erstatningsteolog” som hevder at den kristne kirke har tatt Israels plass. Gud spesifikke løfter til Israel, om landet og folket, står fast, og Guds frelsesplan er knyttet til det jødiske folk. Og Israel behøver venner, ikke minst i denne tid, men det er her som i alt annet, at det gjelder å holde seg på veien!
Gammeltestamentlig virkelighetsforståelse
En del kristne har en “gammeltestamentlig virkelighetsforståelse” når det handler om Israel. Det fører lett til et fiendebilde av palestinere og arabere, og man opplever vår tids kriger nesten som en fortsettelse av det vi leser om i Det Gamle Testamente. Det blir helt feil. Israel er en sekulær stat, og landets ledere er ikke vår tids Moses eller Josva. I en slik virkelighetsforståelse blir alt med Israel og det jødiske folk spennende og fantastisk, og Israel blir en erstatning for andre viktige ting som menighet, misjon og evangelisering.
Domsproblematikken
Jeg vil også nevne domsproblematikken. Man tenker på dom og forbannelse over Israels fiender, og forbannelse over de som er negative til Israel, eller de som ikke er “positive nok”. Dette er en farlig vei. Jo visst har det velsignelse over seg å følge Guds Ord, men slike holdninger viser bar at man ikke har forstått hva Jesus har gjort på korset.
Jeg har flere ganger hørt sagt at det ikke kan bli vekkelse i et land hvis ikke nasjonen velsigner Israel. Dette er feil både historisk og bibelsk. Under ateistiske og kommunistiske regimer har evangeliet gått fram. Gud frelser folk på tross av og ikke på grunn av. Det er ikke minst Israel selv et eksempel på.
For mye politikk
En del kristne har også et alt for politisk forhold til Israel. Da havner man i den grøften at man føler seg forpliktet til å støtte alt det Israel gjør, enten det er rett eller galt. Vi behøver ikke å være enige i alt det staten Israel gjør, og vi er ikke forpliktet til å ha meninger om alt som skjer innen regjering og parlament i Israel. Situasjonen i Midt-Østen er ikke svart - hvitt. Det gjøres feil på begge sider i konflikten. Og vi skal få se at på tross av mennesker og meninger både i Israel, araberstatene og i verden for øvrig, kommer Guds Ord til å gå i oppfyllelse.
2. mars, 2009 kl. 14:33
Kudos!
Paulus sin bønn for jødene var at de skulle bli frelst, og dette bør også være vår bønn for jødene (Rom 10:1)
http://bibelen.no/chapter.aspx?book=ROM&chapter=10&verse=1#0
Dette er den virkelige bønn om velsignelse for Israel, det finnes ingen større velsignelse enn frelsen.
Videre vil en vekkelse blant palestinerne være absolutt den *nest beste* velsignelsen for Israel.
Oppfordrer alle som virkelig vil velsigne Israel, til å be om vekkelse både for jøder og arabere.
22. mars, 2009 kl. 12:35
Jeg leste nettopp en interessant uttalelse av Aril Edvardsen:
Enkelte av oss Israelsvenner har blitt beskyldt for at vi har staten Israel nesten som “den fjerde person i guddommen”, og at andre av oss har “opphøyet” staten Israel i vår teologi, slik mange av katolikkene har “opphøyet” Jomfru Maria.
- “Jesus & Israelere, Palestinere, Samaritanere og oss andre syndere” s. 16
Hvor treffende denne beskrivelsen er…! Jeg har selv sett hvordan kristne reagerer med sinne på kritikk av Israel, som om det skulle være blasfemi å kritisere denne staten.
“Israel er Guds einendomsfolk!” sier disse kristne. Og det stemmer i følge Bibelen at Israel ble utvalgt av Gud, og at de spiller en sentral rolle også i endetiden.
Men motspørsmålet blir: I følge kristendommen og Det Nye Testamentet, er en jøde som ikke bekjenner Jesus som Messias og Guds Sønn, frelst?
I følge NT er svaret enkelt: Dersom en jøde fornekter Jesus så er han ikke frelst.
Paulus sin bønn for jødene (og som bør være vår bønn for jødene) var nettopp at de skulle bli frelst ved å ta imot Jesus (Rom 10:1), det var altså ikke nok for dem å vise til at de var Abrahams sønner og at de bad til Bibelens Gud. (Matt 3:9)
Jesus selv sa:
Den som tror på Sønnen, har evig liv. Den som er ulydig mot Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede er og blir over ham. (Joh 3:36)
Så de aller fleste jødene har altså forkastet Guds frelsesplan. De har stengt ørene for Den Hellige Ånds innbydelse til å bli et Guds barn. De har satt seg selv på utsiden og har ingen del i Guds rike. Paulus kaller dem som ikke tror på Jesus for “forblindet av djevelen”:
For denne verdens gud har blindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset som stråler fram fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde. (2 Kor 4:4)
Men når det gjelder politiske spørsmål og militære operasjoner, da tror visst disse kristne at de jødiske politikerne og generalene har Den Hellige Ånd som sin personlige veileder? At de har en hotline direkte inn til Det Aller Helligste? At de er i stand til å både høre og ikke minst ADLYDE Guds stemme når det gjelder politikk og militæroperasjoner, til tross for at de ikke makter det når det gjelder sin egen frelse?
Det er noe som skurrer her. Og dette er ikke kritikk av jødene, poenget mitt er at det finnes så mange snøblinde kristne som tror at dersom en politiker har riktig stamtavle så er alt han gjør i samsvar med Guds vilje, SELV OM personen avviser Gud ved å ikke ta i mot Jesus, og er “forblindet av djevelen”..!
Eller for å ta en såkalt “born again” president, som etter eget sigende har Jesus i hjertet, han kan da umulig gå til krig basert på en løgn?
Det forbauser meg hvor naive mange norske kristne er…
“Vi må velsigne Israel”, sier de kristne. Men hva mener man som regel med å “velsigne Israel”? Jo, det er å gi dem penger, turisme, moralsk støtte, og applaus når de gjør politiske og miltære beslutninger. MEN IKKE FORKYNNE DEM EVANGELIET..! (For man vil ikke fornærme dem).
Dette er direkte i strid med Jesu befaling om å gå ut i HELE verden og FORKYNNE EVANGELIET til ALLE folkeslag.
Dersom man skal følge Guds Ord og velsigne Israel, men ta ut fundamentet for enhver velsignelse, nemlig budskapet om frelse i Jesu blod, da blir det ikke en velsignelse, men en forbannelse.
Da ignorerer man Jesu misjonsbefaling, og inkluderer ikke israelsfolket i “alle folkeslag”.
Jeg husker en kristen “Israel-ekspert” hadde møter i min ungdom. Han fortalte med høytidlig innlevelse om hvor stort det var å feire påske i Jerusalem, og få den bibelske velsignelsen opplest på originalspråket av selveste den jødiske ypperstepresten.
Jeg var ikke gamle karen, men jeg gikk derfra med følgende spørsmål surrende i hodet: hva var så stort med å få velsignelsen opplest på hebraisk av en mann som ikke har Jesus i hjertet?
Samme predikant fortalte om hvordan han fikk lov å spise påskemåltid med jødene, og hvordan han satt der sammen med dem og visste hvordan alt dette var oppfylt i Jesu død og oppstandelse, men at han “fortalte selvsagt ikke dette til dem, det ville jo vært tåpelig å begynne å snakke om disse tingene til en slik forsamling.”
“Tåpelig?”
Jeg lurer på om jeg var den eneste som reagerte… Jeg så i hvert fall ikke annet enn hodenikk og smilende kristne som var helt oppslukt av den fasinerende fortellingen til denne “eksperten”.
Idag, nesten 20 år etter er trolig flere av de som feiret påske sammen med denne nordmannen døde… Kanskje dette var den siste anledningen de hadde til å bli forklart påskens sanne budskap? Så synd for dem at han som hadde svaret syntes det var for tåpelig å gi dem livets budskap, og at det var viktigere for ham å være populær blant sine jødiske venner…
Jeg vil avslutte med noen flere sitater fra Aril Edvardsen:
Israelsfolket er Guds demonstrasjonsfolk på godt og ondt. De få kristne som har et slikt ekstremt syn på dagens Israel at de forsvarer Israel i alt hva de gjør, har egentlig “torpedert” store deler av Bibelens hovedbudskap, som nettopp er bygd opp omkring dette demonstrasjonsfolket. Gjennom Israel gav Gud oss ikke bare frelse, fred og evig liv gjennom Jesus Messias, men i store deler av Bibelen, inkludert alle profetene, har Gud demonstrert for oss gjennom Israelsfolkets livsstil og historie, hvordan det vil gå med mennesker når de lever for Gud og tilber ham, og når de forkaster Gud og bryter hans bud. Derfor er det så viktig å ha et rett og bibelsk syn på Israel både i går og i dag, slik at dette Bibelens budskap ikke blir tåkelagt, men får skinne klart for alle mennesker på jord, slik at de kan være uten unnskyldning dersom de forkaster Gud i sine liv.
-”Antikrist, Israel & Jesu gjenkomst”, s.45
En ubibelsk lære som idag sirkulerer blant enkelte av oss israelsvenner, sier at Gud ikke kan velsigne noe land, folk eller individ som ikke velsigner dagens Israel. Derfor må vi ikke kritisere Israel, bare velsigne dagens Israel. Dette er en total misforståelse av Guds pakt og av Guds Ord til Abraham: “Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og forbanne dem som forbanner deg.” (1. Mos. 12:3) Kun de falske profeter velsignet Israel under alle forhold, mens de sanne profeter forkynte kraftig Israel deres synder til omvendelse.
-”Antikrist, Israel & Jesu gjenkomst”, s.50-51
Men Guds sanne profeter gav denne oppfordring: “Rop av full hals, hold ikke igjen. Løft din røst som en basun! FORKYNN MITT FOLK DERES OVERTREDELSE, OG JAKOBS HUS DERES SYNDER (Jes 56:10 og 58:1)
-”Antikrist, Israel & Jesu gjenkomst”, s.56-57
Enkelte kristne som refser andre folkeslag for deres synder, så som fri abort, drukkenskap, prostitusjon, homoseksualitet, fjerning av evangeliet fra skoleverket osv. nekter å kritisere Israel når det samme gjøres i staten Israel idag. Israel må ikke kritiseres for noen pris.
- “Ørkenfolkene bøyer kne”, s. 28
Jeg er klar over at mange verdenspolitiske ideologier og kristendommen har en fortid av antisemittisme og jødehat bak seg. Derfor godtar enkelte kristne, i sin kjærlighet til dagens Israel, at Israels verdslige stat gjør overgrep og ting i frykt av terrorisme, som vi aldri ville godta at vår egen regjering skulle gjøre. Men vi er nødt til å lære DEN BIBELSKE BALANSE også i forhold til dagens Israel, slik vi har måttet lære balanse når det gjelder andre bibelske sannheter, så som rettferdiggjørelse, helliggjørelse, karismatisk fornyelse, trosbevegelse, kors og herlighets-teologi, og åndelige ytringer og manifestasjoner.
-”Antikrist, Israel & Jesu gjenkomst”, s.57
Dette er ord for etter tanke, jeg fant dette på nettet og ønsket å dele dette bless