Pastor Wynne Lewis døde tirsdag denne uken i Paris på vei hjem fra møter. Med pastor Wynne Lewis har kristenheten mistet en av sine store og erfarne ledere. Han besøkte oss i Karisma Senter for bare to uker siden og talte inspirert om å drømme Guds drømmer for menigheten (se billedserie på www.karisma.no).

En pioner og et forbilde
For meg har han vært en god venn, forbilde og inspirator gjennom mange år, og også en mentor. Jeg mottokk meldingen om hans død som et sjokk, og opplever det personlig som et stort tap. Jeg vil huske Wynne Lewis som en radikal og direkte person og leder. Han var åpen og fordomsfri, og gikk hele tiden nye veier. Samtidig som han var sterkt fundamentert i Guds Ord.
Han var en ekte pioner som hele tiden banet vei, plantet og bygget. Wynne Lewis slo seg aldri til ro med status quo, og som han selv sa: «Jeg hater tomme stoler». Hans visjon og lidenskap var å se mennesker frelst og menighetene vokse.

Kensington temple
Wynne Lewis er opprinnelig fra Wales, og han ble 76 år gammel. Mest kjent er han kanskje fra sin tid som pastor i Kensington Temple i London fra 1980 til 1991. I denne perioden vokste menigheten fra 500 til 5000 medlemmer, og dette la igjen grunnlaget for den enorme veksten som har fortsatt i denne kirken fram til i dag under ledelse av hans etterfølger, Colin Dye. Fra 1991 var han i flere år leder for den internasjonale pinseretningen, Elim, før han de siste årene reiste fritt og forkynte over store deler av verden.
Nå er han hjemme i herligheten. Løpet er fullført og målet er nådd!A tribute to Wynne Lewis:
http://www.newwine.co.uk/wynnelewis/tributebooklet/index.html

Del denne

Trosbevegelsens pastorer og predikanter i Sverige lover totalavhold, skriver DagenMagazinet.
Vi er alle enige om at alkohol er et stort samfunnsproblem, og misbruk av alkohol ødelegger stadig både enkeltmennesker, hjem og familier.  Når man hører om  at det utvikles  en “drikkekultur” i enkelte kristne ungdomsmiljøer, er det negativt og forkastelig.

Samfunnsproblem
Jeg forstår intensjonen med uttalelsen fra de svenske trospredikantene, og det er viktig å være på banen i dette spørsmålet.  Likevel vil jeg nyansere dette bildet og se det i en noe større sammenheng, selv om jeg er klar over at jeg går inn i et “farlig farvann” med mulighet for mange misforståelser. Jeg har ikke lest hele dokumentet fra Sverige, men ut fra det jeg leser i norske aviser er bakgrunnen alkohol som samfunnsproblem. Vi har det samme i Norge, og som kristne menigheter med et positivt samfunnsengasjement vil vi være på banen både preventivt, ikke minst i forhold til den oppvoksende  generasjonen,  og med aktiv innsats i rusomsorg og rehabilitering.

Alkoholfritt menighetsmiljø
Samtidig stiller jeg noen spørsmål ver å profilere menigheten utad som en  “alkoholfri sone”, ikke minst fordi vi i norsk frikirkelighet og kristen tradisjon har vært eksperter på  å  markedsføre oss på alt det vi er imot. Det skapes et bilde av den kristne kirke som moralens vokter og nærmest utilnærmelig for den verden vi skal vinne. Min erfaring blant ikke- troende er at når tilliten er etablert, har de ingen problemer med å respektere mine klare holdninger. Likevel har jeg ofte en utfordring med å forklare dem at frelse ikke har noe å gjøre med “å slutte med ting” eller “begynne med ting”, men at det handler om å ta imot det Jesus har gjort.  Jo, et menighetsmiljø skal være alkoholfritt, men ikke i den forstand at mennesker som drikker vin til søndagsmiddagen, eller har et alkoholproblem, ikke våger å sette sine ben i kirken. 

Hovedoppgave
Bibelen advarer sterkt mot misbruk av alkohol. Likevel er ikke bildet svart-hvitt. Vi lever i en flerkulturell og mangfoldig verden, og vi kan lett komme til å sette barrierer for evangeliet. Vi må også respektere at det finnes ulike nyanser i synet på alkohol blant kristne i ulike kulturer og tradisjoner, og ikke dømme hverandre. Vi kan nemlig komme til å gå sterkere ut enn det både Paulus og Jesus gjorde og dermed skade evangeliets sak. Vår hovedoppgave er å formidle evangeliet til den ikke kristne verden! Vi må faktisk klare å ha to tanker i hodet på samme tid!

Del denne

I forbindelse med krigen i Gaza og bråket rundt støttedemonstrasjonen for Israel i Oslo, har det vært et sterkt mediafokus på “Israels venner”.
Dette er ikke en entydig gruppe, og her finnes alt fra sunne og sindige venner til andre som har et “romantisk”, ja, svermerisk forhold til Israel.
Først vil jeg uttrykke at jeg er ingen “erstatningsteolog” som hevder at den kristne kirke har tatt Israels plass. Gud spesifikke løfter til Israel, om landet og folket, står fast, og Guds frelsesplan er knyttet til det jødiske folk. Og Israel behøver venner, ikke minst i denne tid, men det er her som i alt annet, at det gjelder å holde seg på veien! 

Gammeltestamentlig virkelighetsforståelse
En del kristne har en “gammeltestamentlig virkelighetsforståelse” når det handler om Israel. Det fører lett til et fiendebilde av palestinere og arabere, og man opplever vår tids kriger nesten som en fortsettelse av det vi leser om i Det Gamle Testamente. Det blir helt feil. Israel er en sekulær stat, og landets ledere er ikke vår tids Moses eller Josva. I en slik virkelighetsforståelse blir alt med Israel og det jødiske folk  spennende og fantastisk, og Israel blir en erstatning for andre viktige ting som menighet, misjon og evangelisering.

Domsproblematikken
Jeg vil også nevne domsproblematikken. Man tenker på dom og forbannelse over Israels fiender, og forbannelse over de som er negative til Israel, eller de som ikke er “positive nok”. Dette er en farlig vei. Jo visst har det velsignelse over seg å følge Guds Ord, men slike holdninger viser bar at man ikke har forstått hva Jesus har gjort på korset.
Jeg har flere ganger hørt sagt at det ikke kan bli vekkelse i et land hvis ikke nasjonen velsigner Israel. Dette er feil både historisk og bibelsk. Under ateistiske og kommunistiske regimer har evangeliet gått fram. Gud frelser folk på tross av og ikke på grunn av. Det er ikke minst Israel selv et eksempel på.

For mye politikk
En del kristne har også et alt for politisk forhold til Israel. Da havner man i den grøften at man føler seg forpliktet til å støtte alt det Israel gjør, enten det er rett eller galt. Vi behøver ikke å være enige i alt det staten Israel gjør, og vi er ikke forpliktet til å ha meninger om alt som skjer innen regjering og parlament i Israel. Situasjonen i Midt-Østen er ikke svart - hvitt. Det gjøres feil på begge sider i konflikten. Og vi skal få se at på tross av mennesker og meninger både i Israel, araberstatene og i verden for øvrig, kommer Guds Ord til å gå i oppfyllelse.

Del denne

Noen har reagert på at jeg mener vi skal be for de som styrer og regjerer, enten vi er enig med dem eller ikke, eller enten de gjør godt eller galt Og selvsagt skal vi det! Jesus sier til og med at vi skal be for de som følger oss og velsigne de som forbanner oss!, så svaret burde være ganske enkelt.
Hør hva Paulus sier om dette: “Derfor formaner jeg først av alt til at det blir gjort påkallelser, bønner, forbønner og takksigelser for alle mennesker, for konger og alle som har myndighet, så vi kan leve et stille og fredelig liv i all gudsfrykt og ærbødighet. For dette er godt og velbehagelig i Gud vår frelsers øyne, Han som vil at alle skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse.” 1Tim 2:1-4

Be for alle mennesker
For det første nevner Paulus forbønn og takk for alle mennesker! Vi skal altså be for alle, uten reservasjoner.  Det er viktig å huske at når vi ber for et land, så ber vi først og fremst for mennesker. Og vi skal be for alle mennesker. Om vi ikke kan nevne hvert eneste navn, kan vi be for kategorier av mennesker; arbeidsplasser, yrkesgrupper, skoler, universiteter, sykehus, sosiale institusjoner, fengsler, nabolag, familie og venner. Den Hellige Ånd er strategen som vil minne oss om hvem og hva vi skal be for, og over de mennesker og områder vi ber for vil Gud virke og skape forandring.

Be for alle som styrer og regjerer
Statsminister og regjering behøver vår daglige forbønn. Det samme gjelder stortingsrepresentantene, ordførerne og de mange som sitter i landets over fire hundre kommunestyrer. Det er viktig at vi ber og arbeider for å få gode ledere i landet, men bønn må ikke bare være noe vi gjør foran et valg. Vi må fortsette å be, for vedvarende og utholdende bønn virker!
Bibelen sier ikke at vi bare skal be for gode ledere eller troende ledere. Nei, Bibelen oppfordrer oss til å be for de som styrer, uansett. Bønn er innflytelse. De som styrer og regjerer behøver vår forbønn. La Guds ånd lede deg til å be strategiske bønner som påvirker og forandrer!

Del denne